skilleUnderholdning: Monsen (trippel)skille_slutt
Drømmen om Norge 3_1_banner NY
Her er du: NRK.no > Programmer > TV-arkiv > Drømmen om Norge Sist oppdatert 11:40
Nettansvarlig:

 
Ingar Sletten Kolloen om:

Hatet England, elsket Tyskland

Knut Hamsun hata engelskmenn dypt og inderlig. Og han gjentar det med jevne mellomrom gjennom hele livet: Jeg er dypt og inderlig antibritisk, skriver han.

Publisert 20.01.2005 13:40. Oppdatert 03.06.2008 13:05.
SE OGSÅ:

- Knut Hamsun forklarer sjøl grunnen når han skriver en stor artikkel under 2. verdenskrig, hvor han beskriver hvordan han som ungdom kom i kontakt med engelskmenn. Og det var det mest heslige folket Hamsun hadde vært i kontakt med.

Men han hadde også en annen grunn som er vanskelig for oss å forstå i dag; for England på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var det samme som Amerika er for mange i dag. England var den store imperiemakten, og England tuska til seg land etter land. De slo ned opprør og brukte vold og alle slags midler for å opprettholde imperier.

Hele livet hatet Hamsun England, og like sterkt elsket han Tyskland.
De hadde hæren sin, og noe som het Secret Service. Og Secret Service og England var det samme på den tida, som USA og CIA er for oss i dag på sitt verste, nemlig en imperiemakt som bruker hemmelige tjenester for å styrte regimer og så videre.

Og dette var Knut Hamsun utrolig opptatt av. Han kaller England den største slakternasjonen i verden. Og jeg har aldri klart å dokumentere det, men jeg lette veldig etter det da jeg jobbet med første bind i biografien – for jeg tror at det må ha noe med personlige opplevelser å gjøre.

Deklamerte Terje Vigen


Hans foreldre opplevde jo hungersnøden da engelske skip blokkerte Norge, slik at ikke Norge fikk mat. Og det fortelles at Hamsun som guttunge lærte seg diktet "Terje Vigen" av Henrik Ibsen. Og da han deklamerte hvordan Terje Vigen ikke fikk mat, så rant tårene hos Knut Hamsun. Så dette er noe han har hørt av sine egne foreldre, og besteforeldre, hvordan de sultet i hjel også i Gudbrandsdalen, fordi England blokkerte Norge.

Ibsens Terje Vigen fikk Hamsun til å gråte
Knut Hamsun sprenger alle grenser for å like og ikke like og kritisere og omhylle når det gjelder to nasjoner: Tyskland og England. Det setter han opp som veldige kontraster. Han hater England, og han elsker Tyskland.

Det vi skal være klar over, er at nordmenns gode forhold til England er en relativt ny oppdagelse. I 1900 var Norge i like stor grad vendt mot Tyskland som England, og vi var mer og mer vendt mot Amerika på grunn av emigreringen. Så det var veldig mange av Knut Hamsuns generasjon som intenst mislikte engelskmenn. Og dette holdt seg helt frem til 1. verdenskrig.

Og da skjedde det noe dramatisk i norsk mentalitet. Norge var jo ikke med i krigen, men vi var med likevel, fordi Norge allerede på det tidspunkt var verdens tredje eller fjerde største sjøfartsnasjon. Vi hadde titusener av sjøfolk ute. Og de ble torpedert og gikk på miner som var utlagt av tyskerne.

Tyskerne innleda noe som het betingelsesløs ubåtkrig. Og det rammet den norske handelsflåte forferdelig hardt. Og siden da har Norge hatt et veldig vanskelig forhold til Tyskland. Og man vendte seg mer og mer mot England, fordi England vant krigen.

"Jeg er germaner"


Det virker som Knut Hamsun ikke var i stand til å elske uten å hate, og omvendt. Så når han hata England, så elska han jo også tilsvarende et annet land og en annen nasjon, og det var Tyskland. Knut Hamsun var rundt 30 år første gang han uttalte at han er inderlig german.

Han er germaner, han føler seg som germaner, sier han. Og dette her var en sterk tradisjon i Norge. Bjørnstjerne Bjørnson, for eksempel, var en av de som sterkest sto frem og sa det at de nordiske stammer må gå sammen med de tyske stammer fordi at vi er germanere, vi tilhører det samme folkeslaget. Og også Bjørnson var skeptisk til engelskmenn.

Kristoffer Brun og andre store folkeførere på 1800-tallet, forfekta de samme ideene, de pan-germanske ideene. Og Knut Hamsun slutta seg 100 prosent til de ideene.

Og det som skjer er at Knut Hamsun har gjennombrudd i Tyskland, før han har gjennombrudd i Norge. Han blir en betydelig dikter i Tyskland med en gang, "Sult" blir oversatt året etterpå. Han får en veldig god forlegger som blir hans personlige venn, Albert Langen, som gir ut de andre bøkene når de kommer. Og mens Norge ikke vil sette opp skuespillene hans, så setter tyskerne opp skuespillene. Og de utgir novellene hans, til og med diktene oversetter de i Tyskland. Og han ble en veldig elsket dikter i Tyskland, veldig tidlig.

Og det er et poeng til. Hamsun tjener masse penger i Tyskland, det strømmer inn. Og i slutten av 1890-årene hvor det er snakk om han skal ha et stort statlig stipend i Norge, så får han ikke det stipendet fordi de mener han er ikke moralsk god nok. Da tar tyskerne og samler inn masse penger i en stor aksjon, og sender de pengene til Norge.

Synet på nazismen


Det som skjer ute i Europa er at vi får kommunismen på den ene siden, knytta til Sovjet, og så får vi fascismen i Italia og nazismen i Tyskland. Høyrereaksjonære og venstreradikale grupperinger mot hverandre. Og Knut Hamsun går inn i den kampen veldig tidlig. Først i noen brev og så i noen artikler ønsker han fascismen velkommen til Norge.

Hamsun støttet Hitler meget tidlig. Han trodde på den sterke mann.
Det som tiltaler Knut Hamsun ved fascismen er først og fremst den sterke mann. Den sterke mann som kan få orden på samfunnet, fordi demokratiet gjør at hvem som helst kan bli politiker, statsminister og statsråd. Hvem som helst kan bli det, og det er en uting. Det er bare de beste som bør styre oss. Hamsun var ikke alene om dette – det var mange kunstnere i Norge som støtta fascismen og nazismen.

I 1933 da Hitler tok makta i Tyskland, og i løpet av noen måneder var det blitt et diktatur, så var Hamsun meget klar. Han støtta det som skjedde i Tyskland. Han gikk til og med så langt at han forbød sine barn som han sendte til Tyskland, å skrive noe som helst stygt om det som skjedde i Tyskland, hjem til tjenstefolk og venner. Skriv bare pent om Tyskland, denne mektige nasjon.

Det var kjærligheten til Tyskland og hatet til engelskmennene som gjorde Knut Hamsun fullstendig blind for det uhyret som vokste fram i 30-åra i Italia og framfor alt i Tyskland, nemlig hitlerismen.

Hamsun skriver en rekke artikler i 30-åra hvor han er helt klar på sin støtte. Og det er ikke bare at han støtter, men fordi at samfunnet er så splitta også i Norge, så har vi jo to type aviser, de høyrereaksjonære, og de venstreradikale. Og de venstreradikale avisene sier det er helt forferdelig det som skjer i Tyskland.

Mens den høyrereaksjonære pressen sier at det er mulig at det skjer et og annet overgrep, men det er man nødt til, ellers så overtar kommunismen. For det er kommunistspøkelset som nå truer hele Europa, og som gjør at veldig mange egentlig moderate mennesker sier at vi må se gjennom fingrenen med hva som nazismen gjør.

Hamsun holder fram Quisling


Hamsun gikk veldig tidlig ut og støttet Quisling som en norsk Hitler.
Knut Hamsun er også skeptisk til kommunistene. Men han forsvarer Tyskland på den måten at han vil ikke at de skal skrive noe negativt om Tyskland. Og når det står negative ting i avisene, så engasjerer han seg ofte i debatter, og inntar ganske tvilsomme standpunkter når det gjelder dette med redelighet og objektivitet i forhold til hva som skjer i Tyskland.

Knut Hamsun plasserer seg her i en åndskamp og det var langt flere som støtta nazismen i 30-åra, enn man skulle tro. Fordi etterpå vet vi jo hva nazismen var. I 30-åra var nazismen i Tyskland noe som man egentlig visste veldig lite om.

Og som vanlig vender Hamsun hele tiden oppmerksomheten mot sitt eget land, også når han ser utover, ut i Europa. Han ser om seg; er det noen Hitler i Norge som jeg kan hjelpe frem? Og så finner han denne hitlerskikkelsen i 1933-34, nemlig Vidkun Quisling. Hamsun går veldig tidlig ut og peker på Vidkun Quisling som den store statsmann som kan redde fedrelandet.

Vi vet jo hva som skjer utover tredveårene. Quisling blir forsvarsminister i bonderegjeringen, og dummes fullstendig ut. Men Hamsun støtter han. Og Hamsun støtter han gjennom hele 30-tallet og frem til det som skjer senere.

Allerede i 30-årene begynte det da en diskusjon om Knut Hamsuns dikting var infisert av nazismen. Når de venstreradikale kritikerne som Sigurd Hoel, Johan Borgen og de gutta skulle anmelde Hamsun, hva skulle de gjøre? Han er avskyelig politisk sett. Han er en reaksjonær mann. Vi liker ikke det han skriver i artiklene sine. Hvordan har meningsprodusenten Knut Hamsun trengt inn i diktersinnet?

Diktet Hamsun nazistisk?


Nordahl Grieg mente dikteren var ubesmittet
Det satte man seg ned og begynte å undersøke. Og forbausende nok for samtida, så var det nesten ingen av de store anmelderne som sa at Knut Hamsun er blitt reaksjonær også som kunstner. De tok og delte Knut Hamsun i to. Knut Hamsun består av to deler. Han er en dikter og så skriver han artikler. Og de to delene har ingen ting med hverandre å gjøre.

For Knut Hamsuns diktning er like vakker og skjønn og genial som den alltid har vært, selv om han er i ferd med å bli en mer og mer ufyselig nazist. Til og med en mann som Nordal Grieg, som var kommunist og mente at all dikting skulle tjene en politisk hensikt, han frikjente i 1936 i en anmeldelse Knut Hamsun. Det er ikke dikteren som skriver nazistisk propaganda, det er artikkelskribenten. Dikteren er ubesmittet, skrev Nordahl Grieg.

Og den debatten er vi fortsatt ikke ferdig med, for den blir vi aldri ferdig med. Hvor er sammenhengene mellom kunst og politikk, mellom etikk og estetikk i kunstverkene. Vi blir aldri ferdig med den debatten, fordi det finnes ikke absolutte svar på det. Fordi at fantes det absolutte svar på det, så fantes det også absolutte svar på hva kunsten er. Og det vet vi at det finnes ikke.


 
Hundreårsmarkeringen
MER OM NORGE 2005

Intervjuene

Se alle intervjuene med fagekspertene.

For skolene

Oppgaver fra Drømmen om Norge til bruk i skolen. ALLE PROGRAMMENE HVEM ER HVEM
10 SISTE DRØMMEN OM NORGE
Copyright NRK © 2008  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no