 |
| Illustrasjon: Marius Renberg |
- Kongsemnene er omgjort til en psykologisk radio-thriller om makt og maktmennesker.
Det skrev Programbladet da Kongsemnene hadde premiere i Radioteatret i mai 1979.
Skuespiller Bjarne Andersen spilte rollen som biskop Nikolas for tredje gang og forklarte; - Det er en av de roller som en skuespiller gjerne tar opp flere ganger. Bispen er ikke bare en skurk og en kjeltring, han er et menneske på godt og ondt og har derfor stadig nye ting å gi en.
En psykologisk radio-thriller
Magne Bleness hadde regien og strøk bort 11 av Ibsens 21 navngitte roller i radioversjonen av Kongsemnene. Strykningene i tekst og roller ble gjort ut fra en klar motivering om å gi fornemmelsen av at Kongsemnene er et moderne stykke og Bleness forklarte følgende om hva som blir igjen av det historiske dramaet i radioen – når en verken får middelalderkostymer eller annen pomp og prakt;
- Mye av det utvendige historiske er ting som henger sammen med forrige århundres dramaturgi. Teaterpublikummet ville ha store opptog og slag og skjold og gny. I vår massemedia-tid er vi påvirket av en annen rytme; Radioen, filmen og fjernsynet har gjort oss til helt andre publikummere. (..) Det store med Ibsen er jo at selv om han var bundet av sin tids konvensjoner, så holder han mål også om du skreller av disse. Du oppdager at han faktisk skrev for radio også.
Historisk drama og kamp om makt
Konflikten i Kongsemnene har rot i en historisk virkelighet - alle rollefigurene har faktisk levd. Men Ibsen selv mente at han hadde prøvd å male "en til alle tider gyldig og forståelig sjelekamp". Sjelekampen er kampen om tronen, som står mellom Skule Jarl, Håkon Håkonsson og bisp Nikolas. Maktkampen mellom dem griper inn i alltid aktuelle spørsmål som: Hvilke egenskaper krever vi av dem vi gir makt? Hva er egentlig makt og hvor langt kan makt brukes uten at makthaveren slev blir korrumpert? Kampen om politiske slagord og ideer, kløften mellom den private og den offentlige personlighet. Konfliktstoffet i Kongsemnene er ikke forbeholdt 1200-tallet.
Ibsens utgangspunkt for Kongsemnene er kampen mellom Håkon 4 Håkonsson (1204-1263) og jarl Skule Bårdsson. Håkon 4 Håkonsson var uekte sønn av kong Håkon Sverresson. Etter at faren døde ble han anerkjent som kongesønn av kong Inge Bårdsson og oppfostret ved hans hoff. Etter kong Inges død ble Håkon tatt til konge på Øreting i 1217. Kong Ingens halvbror jarl Skule Bårdsson som hadde arverett til tronen skulle være hans formynder og han skulle ha en tredjedel av riket som skatteland. Her ligger kjernen til konflikten mellom Håkon og Skule.
Biskop Nikolas Arnesson 1150-1225 er den tredje historiske personen som har en viktig rolle i Kongsemnene. Han deltok i kampen mellom birkebeinere og baglere under kong Sverre. Rollen som intrigant politiker, slik han fremstilles i Ibsens drama, finnes det ikke sikkert historisk belegg for, men i konflikten mellom Håkon og Skule har Ibsen hatt bruk for en person med disse egenskapene. Nikolas plassering som biskop i Oslo og hans politiske fortid gjør ham brukbar til dette.
Kongsemnene ble utgitt i Kristiania 31. oktober 1863. Ibsen prøvde å få utgitt stykkene sine før premierene for å komme med på julesalget Det var nødvendig for hans dårlige økonomi på den tiden.
Premieren fant sted på Christiania Theater 17. januar 1864 med Ibsen som instruktør. Kongsemnene var det siste Ibsen skrev før Brand og Peer Gynt under landflyktigheten i Italia.
Radioteatrets medvirkende: Bentein Baardson, Knut Risan, Elisabeth Bang, Tone Danielsen og Roy Bjørnstad.
”Kongsemnene”
av Henrik Ibsen
Lyd: Jan Erik Hoel
Regi: Magne Bleness
Kongsemnene sendes i fire deler fra søndag 29. oktober. Reprise mandag.
Første gang sendt i 1979.
Utgis på CD i Radioteatrets Ibsenserie.
Bearbeidet for nett av Anne Berentsen.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon
