Moralens sjanser i markedet

Jeg må si det er en artig tid vi lever i. Det er jo ikke hver uke VG beklager en sak på forsiden, helt øverst, og det med blomster. Jeg tenker på at Norges største avis torsdag trykket en uforbeholden beklagelse overfor kronprinsesse Mette-Marit for at de ødela feiringen av 30-årsdagen hennes.

Sant å si tror jeg vi må tjue år tilbake, til tidlig 1980-tall, for å finne en tilsvarende beklagelse i VG, som lenge har vært på topp i opplagstall, om enn ikke i journalistisk moral.

"Kontakt pappa!"

Hva er det VG beklager? Avisa sier seg lei for at de gjennom markedsbyrået Omnijet stilte 914 nordmenn følgende spørsmål: ”Mener du Mette Marit bør, eller bør avstå fra, å gjenoppta kontakten med sin far Sven O. Høiby?”

De stilte ikke bare spørsmålet, men formulerte det som et krav med store bokstaver over hele forsiden: ”KONTAKT PAPPA, Mette-Marit!” Ordrett. Og de koplet det til 30-årsdagen, der faren ikke var bedt.

Forsiden av VG onsdag var som vanlig omhyggelig konstruert for å sette i gang et bredest mulig register av indignerte følelser. Men VGs redaksjon feilbedømte åpenbart grovt noen av følelsene den satte i sving. Beklagelsen til ansvarlig redaktør Bernt Olufsen i torsdagens avis åpner med en henvisning til ”mange reaksjoner og sterk kritikk”.

Egne meninger - og folkets

Når det gjelder en avis som VG, er det svært vanskelig å forstå om en beklagelse og innrømmelse av en feil skyldes at avisa har funnet ut hva den selv mener, eller om den har funnet ut hva folk flest mener. Hvis man ikke har noen holdninger til privatlivets fred selv, er det mer artig å la markedet bestemme.

Onsdagens forside var ingen panikkhandling. Avisa hadde muligheten til å tenke over saken en stund. De bestilte en meningsmåling for å ramme med full kraft i anledning kronprinsessens 30-årsdag. Riktignok har de bestilt den fra et byrå, Omnijet, som først og fremst skryter av hvor raskt de jobber, under stikkordet ”verdier” på byråets nettsider. Byråets verdier består i ”rask, nøyaktig og billig datainnsamling”, samt at de ikke skal forstyrre dem de spør lenger enn nødvendig.

Når en avis og et byrå er mer opptatt av å sjokkere, gjøre seg billig og selge enn å tenke over sine egne moralske grenser, går det galt. Oppslaget, og kronprinsens kloke og veloverveide reaksjon i NRK Dagsrevyen onsdag kveld, har kanskje ført til at journalister i offentlighet kan diskutere seg fram til en bedre praksis i forhold til menneskers privatliv.

Sven O. solgt bit for bit

Skjønt jeg har mine tvil. Spydspissen for den type journalistikk VG bedriver er blader som Se og Hør, som akkurat denne uken har fått Sven O. Høiby med på å partere og selge ennå et stykke av sitt liv til bladet. Denne uken er han en tidligere voldsdømt, angrende synder, aktualisert av rettsaken mot sønnen Espen. Og intet marked ser ut til å kunne stoppe Se og Hør, konkurrenten Her og Nå eller VG.

Det norske pressemiljøet hadde en mulighet til å ta et oppgjør med denne formen for journalistikk for et år siden, da Pressens Faglige Utvalg fikk forelagt en sak fremmet av den nåværende lederen i Norges Journalistlag, Ann-Magrit Austenå. Den gangen gjaldt det Sven O’s forhold til lille Marius. Både PFU og generalsekretæren i Presseforbundet, Per Edgar Kokkvold, har skuslet bort flere muligheter til å sette klarere moralske grenser for hvor langt journalister kan gå inn i privatlivet til mennesker.

Nytte som eneste moral

Men nå hadde vi det så morsomt. Hvorfor alt dette preiket om moral? Jeg må innrømme at vel så artig som VGs førstesider de siste dagene, har jeg funnet boka ”Moralens sjanser i markedets tidsalder” (Gyldendal Akademisk 2003), skrevet av filosofen Arne Johan Vetlesen og teologen Jan-Olav Henriksen. De er produktive professorer ved henholdsvis Universitetet og Menighetsfakultetet i Oslo.

De skrev en godt timet kronikk om temaet i Aftenposten sist søndag, og de har altså nylig utgitt en bok som går rett inn i dilemmaer som likner de VG har vært oppe i. Forfatterne peker treffende på hvordan økonomisk nytte-tankegang er blitt enerådende når det gjelder moralske begrunnelser i samfunnet.

Boka til Vetlesen og Henriksen er et godt sted å finne bedre argumenter enn salgstall og meningsmålinger. Til tross for den dystre tittelen, mener de faktisk moralen har en sjanse i markedets tidsalder. Og debatten rundt VGs forside kan være et tegn på det.

Giævers vurderingsevne

Men jeg tror debatten må foretas grundigere enn Anders Giæver gjør i gårsdagens kommentar på side 2 i avisa. Giæver stopper ved innrømmelsen av at til og med han overså forsidefeilen, og ender i beklagelse over egen sviktende vurderingsevne. Hva med å gå et skritt lenger, ruske litt opp i vurderingsevnen? Hva med å skrive et par sider om ”Moralens sjanser i markedets tidsalder” - i VG?

De tendensene Vetlesen og Henriksen peker på, finnes selvfølgelig ikke bare i VG eller Se og Hør. Denne uka begynte valgkampen for alvor her i NRK. Viggo Johansen inviterte Carl I. Hagen og Jens Stoltenberg til valgduell om innvandring i RedaksjonEN, der drøye to minutter av sendingen var satt av til en serie der politikerne bare får svare ja eller nei på nokså kompliserte spørsmål.

Anne Aasheim og NRKs valgkamp

Sjefen for nyhetredaksjonen her i NRK, Anne Aasheim, ble innkalt til Dagsnytt 18 for å forsvare dette ”dramaturgiske grepet”, som hun kaller det. Hennes begrunnelse er at NRK skal ”engasjere, provosere og overraske” i valgkampen for å få flere velgere til å stemme ved valget. Men ærlig talt, Anne Aasheim, NRK1s mest profilerte valgprogrammer vil vel ikke først og fremst bringe flere velgere til urnene? De er vel laget for å føre flere seere til skjermene?

Rett skal være rett, diskusjonen etter det første programmet førte til at Viggo Johansen justerte opplegget til torsdagens sending. Stoltenberg og – denne gangen – Jan Petersen fikk forklare hvorfor de svarte ja eller nei. Og da nærmer de seg et viktig punkt hos Vetlesen og Henriksen i den nevnte boka. Det enkle spørsmålet ”Hvorfor?” er et viktig bidrag til moralsk refleksjon. Igjen et tegn på at det viktig med debatt rundt de store, iøyenfallende mediene, ikke bare om innholdet, men også om formene.

Knut Olsens 1. bud

Likevel, det spørs om ikke sannheten - ironisk eller ikke - ble servert av programleder Knut Olsen på folkemøtet i Bergen og NRK1 tirsdag kveld denne uka. Norges mest artige og ærlige valgprogramleder hadde følgende motto da han åpnet sendingen: ”Ærlighet varer lengst, men det er ikke alle som har så god tid.”

Nei, god tid hadde han ikke. Knut Olsen fortsatte litt lenger ut i sendingen med å spørre: ”Hva er det største spøkelset i valgkampen?” Han trodde ikke det kom til å falle flere nakne menn ut av KrF-skapene. Men i likhet med Anne Aasheim var han skremt over det han kalte Nittedalsyndromet, nemlig den lave valgdeltakelsen. Knapt 40 prosent deltok i forsøksordningen med tidligere lokalvalg i Nittedal.

Men det finnes verre ting, mente han. Knut Olsen sa det rett ut i neste setning: ”Det verste som kan skje, er vel at vi skulle komme til å kjede oss”.


Av Tom Egil Hverven
P2-kommentaren, NRK P2, 23. august 2003