Stiftsgården

Trondheim var en liten by med omlag 7500 innbyggere på slutten av 1700-tallet. Men borgerskapet i byen stod sterkt. Mange hadde slått seg opp på bl.a. trelasthandel og de levde et liv preget av internasjonal orientering og europeisk dannelse.
Nye franske bøker ble lest i Trondheim lenge før de kom ut i Köbenhavn og Stockholm. Kokkekunst og selskapsliv var også svært preget av utenlandske impulser.

Enkefru Schøller

Fremst i selskapslivet stod enkefru og geheimrådinne Cecilia Christine Schöller. Hun hadde arvet både sin mor og sin mann og ville imponere sine venninner ved å bygge et enda større hus enn dem.
(Hornemann).

I 1770-årene kjøpte hun derfor opp flere mindre eiendommer ut mot Munkegaten. I løpet av fire år ble Stiftsgården bygd. Ferdigåret 1778 er smidd i gull rundt geheimrådinnens monogram midt på gelenderet langs hovedtrappen.

Ukjent arkitekt

Det er ikke kjent hvem som var arkitekt for Stiftsgården, men både frå Schøllers svigersønn Georg Friedrich von Krogh og trondheimsmannen Johan Daniel Berlin har vært nevnt.

Prisen beregnet etter takst beløp seg til 7 400 spesiedaler eller rundt 80 millioner kroner omregnet til dagens valuta og arbeidslønninger.

Det er 140 værelser i Stiftsgården. Bygningen er 58 meter lang langs Munkegaten.

Solgt til staten

Dette maleriet av kong Carl XIV Johan henger i Ballsalen. Han var Stiftsgårdens første kongelige beboer.

Enkefru Schøller fikk ikke stor glede av huset selv. Hun bodde her i 5 år, flyttet så til Köbenhavn og døde der i 1786.

Arvingene solgte huset til staten for 10 000 riksdaler i 1800. Bygningen fikk etter hver navnet Stiftsgården fordi stiftsamtmannen bodde der.

Det er også på denne tiden Stiftsgården blir tatt i bruk ved kongelige besøk, første gang ved kroningen av Karl Johan i 1818. Når Bernadottene kom på besøk, måtte stiftsamtmannen flytte ut av boligen sin.

I 1906 fikk Stiftsgården offisiell status som kongebolig og siden har den stått i sentrum for alle kongelige begivenheter i Trondheim.

Stiftsgården har bl.a. vært med på en kroning og to signinger etter den tid.
Kong Haakon VII ble kronet 22. juni 1906 Se bildene fra kroningen i 1906 her.
Kong Olav V ble signet på samme dato i 1958 (Se bildene fra signingen i 1958 her)
Kong Harald V ble signet 23. juni 1991.

Statsbygg

I dag er det Statsbygg som står for den daglige driften av Stiftsgården. Statsbygg samarbeider med Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum når det gjelder å ta vare på bygningen.
Når kongefamilien kommer på besøk, har de med eget hushold fra slottet i Oslo.

(Kilder: NRKs Herskapelig-program fra Stiftsgården 31. mars og heftet "Stiftsgården i Trondheim" - Statsbygg)