Longyearbyen i hundre

Av Lars Egil Mogård

I april starter festen for å markere at Longyearbyen er 100 år. Kongen og dronningen kommer, og forberedelsene er i full gang.

Hovedmarkeringene blir under Kongeparets besøk til Svalbard 26. - 27. april, og på selve 100-årsdagen den 10. juni.
10. juni 2006 regnes som selve jubileumsdagen. Da er det hundre år siden arbeidere fra The Arctic Coal Company ankom med materialer til det som skulle bli de første overvintringsboligene i Longyearbyen.

The Arctic Coal Company var eid av amerikaneren John Munroe Longyear, og det er ham Longyearbyen er oppkalt etter. Jubileumsdagen vil blant annet markeres med utgivelsen av et eget Longyearbyen-frimerke.

17. mai-tog i det nystiftede familiesamfunnet i Longyearbyen. Bildet er tatt en gang rundt 1920. (Foto: Store Norske Arkiv/Scanpix)

Hvorfor markering i 2006?

Per Kyrre Reymert, er kulturminnerådgiver hos Sysselmannen på Svalbard. Han har i anledning markeringen skrevet en artikkel om Longyearbyen 100 år.

Han skriver:

Den 10. juni 1906 la stålskipet ”Primo” til i Adventfjorden. Om bord var ca 50 mann og materialer til de første helårsboligene i det som skulle få navnet Longyearbyen. Boligene ble oppført, og samme høst startet den første overvintringen. Dette er bakgrunnen for at 1906 regnes som året da Longyearbyen ble grunnlagt.

I 1901 reiste amerikaneren John Munroe Longyear på cruise til Svalbard sammen med sin kone Mary og deres fem barn. Longyear var en 51 år gammel forretningsmann fra Michigan som hadde interesser i gruver, jernbaner, skogbruk, tømmerhandel, eiendommer og bankvirksomhet. Han var bereist og belest, kunnskapsrik og kultivert og var engasjert både i politikk og historie. Longyears familiecruise til Svalbard i 1901 la grunnlaget for etableringen av Longyearbyen.

Den første kaia i Longyearbyen ble bygget i 1907. Den dag i dag kan rester av byggverket sees ved betongkaia som i dag er havn for Longyearbyen. (Foto: Store Norske Arkiv/Scanpix)

Longyearbyens far var avholdsmann, og trolig tilbrakte han mer tid i cruiseskipets bibliotek enn i baren. Der kunne han skaffe seg kunnskap om Svalbard og snakke med folk om bord, og selv om han var på ferie hadde han nok et våkent øye for naturressursenes økonomiske muligheter. I Recherchefjorden sør på Spitsbergen fikk han se Chr. Michelsens kullekspedisjon i det som nå heter Calypsobyen, og Longyears interesse var tent.

Til Adventfjorden i 1903

Sommeren 1903 kom han tilbake og besøkte Adventfjorden hvor Longyearbyen ligger. Her samlet han kullprøver fra blant annet selskapet Trondhjem-Spitsbergen Kulkompani sitt innslag i Blomsterdalen og i fjellsiden ovenfor Hotellneset. Kullene ble analysert i USA, og det viste seg at resultatene var svært positive. På bakgrunn av dette etablerte Longyear selskapet Ayer & Longyear som startet forhandlinger om overtagelse av trønderselskapets anneksjon. I 1904 kom de til enighet, og Ayer & Longyear kjøpte kullkompaniet.

Longyearbyens grunnlegger, John Munroe Longyear, ble bitt av polarbasillen og reiste åtte ganger til Svalbard, Her under et av besøkene. (Foto: Store Norske Arkiv/Scanpix)

Ayer & Longyears første kulldriftsekspedisjon til det som seinere skulle bli Longyearbyen, ble ledet av Longyears nevø W.D. Munroe. Ekspedisjonen ankom Adventfjorden 2. juni 1905 med skipet D/S ”Ituna”, og om bord var det 25 gruvearbeidere.

Ett av trøndernes innslag var et stykke opp i fjellet, i nærheten av der stien nå går opp til Platåberget. Munroe fant imidlertid et bedre kull-lag 700 meter lengre øst. En skinnebane for traller ble lagt opp fra sjøen, og for å komme gjennom brinken ble det laget en skjæring. Dette inngrepet gav Longyearbyen sitt første lokalnavn ”Skjæringa”, skriver kulturminnerådgiver Reymert.

Helårsboliger i 1906

Kulldriften i 1905 var så lovende at Ayer & Longyear dannet kulldriftsselskapet The Arctic Coal Company i februar 1906. I slutten av mai gikk et stålskip på 850 tonn ved navn ”Primo” fra Trondheim på vei mot Adventfjorden. Også denne gang med W.D. Munroe som leder. Om bord var ca 50 menn, og dekket var fylt med tømmer, tre og et halvt tonn dynamitt og Munroe sin hest. Det var fremdeles is i Adventfjorden, og ”Primo” måtte legge til ved Hotellneset den 10. juni. På Hotellneset lå hotellet som var bygget i 1896, og dette inngikk i avtalen mellom Ayer & Longyear og Trondhjem-Spitsbergen Kulkompani i 1904. Hele 40 mann la seg inn der, mens resten lå i telt utenfor.

En sterk storm hindret lossingen i tolv dager, men deretter kunne de bringe tømmer og utstyr inn til sjøområdet der skinnebanen startet. Denne ble forlenget til inn under gruveåpningen til det som senere fikk navnet Amerikanergruva. Den kan vi fremdeles se i fjellsiden over Svalbard Museum. Trallebanen transporterte utstyr opp, og kull ned til sjøen.

Longyearbyen, skilt med Hilmar Rekstens vei. (Foto: AP Photo/Jan Greve)

10 boliger

Det ble bygget ti hus, vanntilførsel ble etablert og arbeiderne begynte på taubanen som skulle frakte kull fra gruveåpningen og ned mot sjøen. Planen var å bygge lastekai i løpet av sommeren, men forsinkelsen de hadde hatt på grunn av stormen hindret dette. Gruvegangen ble drevet 65 m innover i et kull-lag på 1,30 meter.

Munroe beskrev driftsmulighetene som gode, og direktøren for Det Nordenfjeldske Dampskipsselskap kom innom som turist og ønsket å kjøpe 50.000 tonn kull til neste år.

D/S ”Ituna” gikk i trafikk mellom Longyearbyen og nordnorske havner sommeren 1906 og siste tur ned gikk den andre oktober. Da reiste også hovedstyrken, men 22 mann under ledelse av Bert Mangham ble igjen for å overvintre i den nye gruvebyen. Dette ble den første overvintringen i en nesten sammenhengende rekke på 100 år. Unntakene er noen år under andre verdenskrig.

Mange jubileumsmuligheter

Flere år byr seg frem som mulige jubileumsår for Longyearbyen, mener Reymert.
1901, 1903, 1904, 1905 og 1906. Vi har valgt å feire ”bysamfunnet” Longyearbyen som ble etablert i 1906. Da var det for første gang overvintring i byen, og folk oppholdt seg lenger enn en kort sommersesong. Det var også i 1906 at W.D. Munroe ga byen navnet Longyear City (senere Longyearbyen).

Som jubileumsdato er 10. juni valgt, ettersom dette var dagen byetableringen startet. Arbeiderne som bygget de første helårshusene i Longyearbyen ankom, og seinere under overvintringen ble arbeidet med en kaien startet. Kaien viser at stedet skulle ha en etablert bosetning, og den ga mulighet for fast kommunikasjon og transport av kull til fastlandet og varer til Longyearbyen. Dette var den første permanente kaien på Svalbard, og under Gammelkaia finner vi i dag rester av de gamle kaifundamentene, forteller Per Kyrre Reymert.

1900 innbyggere i dag

Og i løpet av hundre år har Longyearbyen utviklet seg fra et lite gruvesamfunn til et stabilt familiesamfunn med allsidig næringsvirksomhet.

Nå bor det rundt 1900 i Longyearbyen - et samfunn som har alt fra barnehager til universitetsstudier, men der fundamentet for bosettinga fortsatt er kulldrifen. Men reiseliv og turisme, og forskning og undervisning er også viktige bein for å opprettholde familiesamfunnet på 78 grader nord.

1980: Kronprinsfamilien i Longyearbyen. Her fra gudstjeneste i Svalbard kirke. Prinsesse Märtha Louise hilser på presten Kjell E. Jensen. Prins Haakon Magnus, (t.v.) og i bakgrunnen kronprinsesse Sonja. (Foto: Scanpix)

Kongebesøk

Nå forbereder Longyearbyen seg til markeringene som skal skje i april og juni. Kongeparet skal under sitt besøk foreta den offisielle åpninga av Forskningsparken. De skal også besøke Svalsat-anlegget med sine mange antenner på fjellet overfor flyplassen.

Kongen og dronningen skal også være til stede under en folkefest som markerer dagliglivet i Longyearbyen.

I juni blir det en stor folkefest med utendørsscene og mange artister.

- Vi gjør det skikkelig når vi skal markere noe på Svalbard, er omkvedet i Longyearbyen for tida.