Kunne besette Finnmark på tolv timer

Av Jakob Arvola

Miltærstrateger i Nato regnet med at russiske styrker på sekstitallet kunne invadere og besette Øst-Finnmark på tolv timer uten særlig motstand. Det sier forsker Kjetil Skogrand ved Institutt for Forsvarsstudier. Han la i går fram fjerde del av bokserien om Forsvarets historie.

Det var ikke før på slutten av sekstitallet at Norge tok trusselen alvorlig. Fagfolk i Nato mente at Sovjetunionen ville bruke Finnmark til å skaffe seg en buffersone, sier Skogrand:

– Det var en frykt for at russerne kunne ønske å sikre seg landområde i Finnmark for å skyve grensen lenger fra de store sovjetiske basene på Kolahalvøya, sier Skogrand.

Han mener at en slik situasjon kunne skape en pinlig situasjon fordi Nato ikke ville rekke å reagere.

Okkupasjon over natten

Begge parter i den kalde krigen gjennomførte sin del av spillet med pokeransikt. Verken øst eller vest ville vise frykt, og både politiske og militære ledere satte mye inn på å holde fasaden overfor motparten. Men kildegrunnlaget til forsker Kjetil Skogrand viser at Nato bak fasaden regnet med at Norge kunne komme til å tape deler av Finnmark dersom sovjeterne bestemte seg for det. En okkupasjon kunne faktisk skje over natten uten særlig motstand:

– Det hersket sterk bekymring for at russerne kunne gjennomføre en anneksjon av Finnmark fram til Tana i løpet av maksikum tolv timer, sier Skogrand.

Det ble gjort relativt lite fra Norges- og NATOs side i denne situasjonen, det man gjorde var at Banak flystashon ble bygget ut slik at allierte kunne fly inn forsterkinger.

Vendepunktet

Men så skjer det noe som oppriktig skremmer norske fagmilitære og politiske ledere. Natt til den 7. juni 1968 er det tett snødrev og dårlig sikt på russergrensa i Finnmark. Den norske grensevakta sitter fortvilet på post og hører hektisk aktivitet på russisk side, men ser ingenting. I grålysningen konstaterer de norske grensesoldatene vantro hva som har skjedd i løpet av natten: en hel sovjetisk infanteridivisjon har brukt det dårlige været som skjul for framrykning, og nå står stridsvogner på tomgang bare noen titalls meter fra grensestreken. Kanonløpene er rettet mot norske stillinger og følger hver bevegelse de norske soldatene foretar seg. Russerne bestemte seg for å demonstrere styrke og hurtighet, og eksperter er enige om at denne episoden var langt farligere enn tidligere antatt. Dette var en av tre episoder som satte fart i forsvarsbevilgningene til Finnmark, sier forsker Kjetil Skogrand:

– Dette skremte på norsk side. For det andre holdt russerne en svær marineøvelse dette året. Her demonstrerte russerne en evne til å gjennomføre svære landgangsøvelser, sier Skogrand.

Han sier at for det tredje kom invasjonen i Tsjekoslovakia.
Det fikk konsekvenser for forsvaret i Finnmark. Dette var øvelser som foregikk på grensen til Tsjekoslovakia og som plutselig ble et angrep, og russerne drev øvelser på andre siden av grensen mot Finnmark. Det som da skjedde, var at utbygginga forsvaret i fylket fikk fart.