| OVERSIKT | NYHETER | SPORT | MUSIKK | UNDERHOLDNING | FILM | LITTERATUR | MAT | BARN | UPUNKT |
| |
Her er du: NRK > Nyheter > Bakgrunn > Portretter > Helge Ingstad | Oppdatert 30.03.2001 07:17 |
| Forfatteren Helge Ingstad: "Jeg streifet omkring som jeg ville" Publisert 05.01.2001 17:30 - Oppdatert 11.01.2001 13:11 Helge Ingstad var den skrivende oppdageren. Nesten hver reise han tok, avfødte en bok. Skildringene var sterke, fengslende og fargerike, men alltid basert på fakta.Bøkene, til sammen tusenvis av sider, ble folkelesning for en hel generasjon - kanskje to. I 1999 utga Gyldendal Norsk Forlag hans "Verker i samling", åtte bind fra et langt og eventyrlig liv. Noen korte utdrag:  Pelsjeger i det nordlige Kanada"Jeg streifet omkring som jeg ville, og det hastet ikke med noen ting. Fikk jeg lyst til å ta en pust i bakken og kveike en pipe, gjorde jeg det. Kom det over meg at jeg ville klatre over en fjellrygg langt borte for å få greie på hvordan det så ut bakom, gjorde jeg det. Falt kvelden for brått på, laget jeg et bål, stekte noe kjøtt på spidd og sov hvor jeg var.Når det passet, la jeg mer an på jakten. Skudd smalt mellom åsene og mangen fet reinbukk stupte til jorden. Men stundom kunne det hende at jeg satte meg på en stubbe og lot flokkene passere forbi, for det er tider når høstsolen flommer over skogen og stillheten bare brytes av hovers raslen i tørr lav og knasen i frossen mose, at selv en jeger kan glemme seg bort." (Fra "Pelsjegerliv", 1931) Sommer på Grønland"Det er sommer over polarlandet, og solen går slett ikke ned. Dag og natt sløser den med sitt lys over drivismarkene hvor alt brer seg så skinnende kvitt at bjørnen tegnes skittengrå mot skrugardene. Den speiler seg i grønnblå isfjell som siger mot fjordgapet, gyder seg inn over slettelandet, dalene, de vilt forrevne fjell og storbreen innerst der inne.Det er som om landet møter lysflommen på halvveien, bærer mot den i høy reisning. I en luft så tindrende klar under en blå himmel, springer linjer og farger skarpt frem. Det er ingen grense for hvor langt øyet kan streife. Grønne, forunderlige fjell, brune lyngbakker og grå steinmark gjennomfuret av blinkende elver som alt ligger langt i det fjerne, blir en nær virkelighet. Bare ytterst i synskretsen ruver fjellenes rader i fornem avstand som rolige dyptrykk med mørke skyggestrimler nedetter der hvor vårelvene har pløyd sine furer." (Fra "Øst for den store bre", 1935) Damebesøk i Longyearbyen"En middelaldrende sirlig dame i minkkåpe trippet i land med en liten mops som hun førte i silkesnor. Den hadde blå sløyfe om halsen. Engstelig balanserte damen seg frem mellom Longyearbyens mange pøler av gjørme. Stanset av og til og kikket inn gjennom et vindu, rykket skremt til da et par gruvefolk, svarte av kull, passerte forbi. Plutselig dukket tre lurvete polarbikkjer frem om et hushjørne. Grepet av redsel grep damen sin mops og trykket den til brystet. Som om det betyr noe for en polarhund som har teften av bytte. Et sprang - en jafs og damen stod der med silkesnoren i hånden"(Fra "Øst for den store bre", 1935)  Hos apache-indianerne i Arizona"Deres land er noe av det vakreste man kan se. Kommer man dit opp fra ørkenen, er det som om å møte en ny verden, for i fjellene er regnguden nådig og gress og skog grønnes i yppig frodighet. Her vokser junipertreet som blir sine tusen år gammelt og har en bark som skjellene på en alligator, i de røde sandbakkene gror den eviggrønne eken, mens løvskogen tetner om rislende elver, hvor småørreten piler omkring som svarte skygger. Nye kaktusarter skyter frem, og blomster i brokete farver gror alle vegne. Her er grønnsvær og lune skyggefulle kroker som ånder av en slik fred og skjønnhet av man kunde fristes til å reise sitt telt og bli der.Storparten av apachene har sine faste leirplasser i ca. femten hundre meters høide. Ovenom reiser storfjellet sig, og skogen begynner for alvor, først furuskogen, så granskogen. Der oppe ferdes fjelløve, bjørn, hjort, ville kalkuner, bever, mink, villkatt, gaupe, rev, ja endog en og annen elk. Men ved fjelltoppens nakne isse ligger snefonner som aldri smelter, og der duver blomster som har sin hjemstavn i arktiske strøk." (Fra "Apache-indianerne, jakten på den tapte stamme", 1939)
Et folk uten alkohol"Det er noe av et under i dag å finne et eskimosamfunn i Alaska så sunt og livskraftig som dette. I første rekke skyldes det at folket er så lite berørt av sivilisasjonen. Mens kysteskimoene har fått kulturens onder veltende inn over seg: brennevin, sivilisert kost, sykdommer og et livssyn med utgangspunkt i dollars - er nunamiutene stort sett gått fri. De har en fjellverden for seg selv.Veneriske sykdommer forekommer ikke; jeg kjenner bare til ett tilfelle av tuberkolose. Det er også verd å nevne at alkohol ikke fins blant fjellfolket. Deres største fare er flyene som kan bringe inn sykdommer som eskimoene har liten immunitet mot. Etterat et fly forleden landet en kort stund ved leiren, ble hele befolkningen slått i bakken av en voldsom influensa. Tre barn og en voksen døde, andre greidde seg bare så vidt." (Fra "Nunamiut, Blant Alaskas innlandseskimoer", 1951) Vinland - den nye verden"Mine siste dager på L’Anse aux Meadows. Jeg ruslet omkring og så på utgravningene, resultatet av vårt arbeide i syv år. Jeg krysset Black Duck Brook og dro opp til smien på den andre siden. Jeg strøk hånden over ambolten, den store jordfaste stein hvis ene kant var knust av sleggen. Jeg ble stående en stund ved gropen like ved, hvor trekull engang glødet. Jeg plukket opp en kullbit og så på mønsteret av årringene. Så dro jeg over til husene hvor folk levde for tusen år siden, til ildstedene, de små glokammere som var laget med så stor omhu. Jeg så på kokegropene, der kjøtt ble lagt på glør og dekket til.Så kom jeg til den steinsatte store langilden i det største torvhuset. På begge sider av den hadde tydelig vært benker av jord, sannsynligvis dekket med skinn, hvor mennesker hadde sittet og pratet om sitt utover kveldene i det flakkende skjær fra ilden. Når det led mot natt, gikk de én etter én til sine soveplasser og svøpte skinnfellen omkring seg. De hadde i seg et driv og en eventyrlyst, men femst i deres tanker lå dette å finne et nytt og godt land hvor slekten kunne flytte hen og bo. Så hendte det en dag at unge sjøfolk sto der under råseilet og speidet undrende over sjøen, for langt ute vest steg fremmede kyster langsomt av havet - en ny verden." (Fra "Oppdagelsen av det nye land", 1996) Helge Ingstads bøkerPelsjegerliv blant Nord-Canadas indianere, 1931Øst for den store bre, 1935 Apache-indianerne, jakten på den tapte stamme, 1939 Klondyke Bill, 1941 Siste båt, 1946 Nunamiut. Blant Alaskas innlandseskimoer, 1951 Landet med de kalde kyster, 1948 Landet under leidarstjernen,1959 Vesterveg til Vinland, 1965 Samlede reiseskildringer I-VII, 1974 The Discovery of a Norse Settlement in America, bind I, 1977 The Discovery of a Norse Settlement in America, bind II, 1985 The Viking Discovery of America, 1991 Oppdagelsen av det nye land, 1996 Verker i samling, I-VIII, 1999
|
12:29 ARKIVERT FORSIDE 11:28 Hafslund selger NOKAS 09:34 Tidsfrist for Israel 08:20 - EU-observatører må ut 07:10 Dødt løp i Mexico 06:37 Ikke velkommen | ||||||||||||||||||||
| Copyright NRK © 2001 - Telefon: 815 65 900 - E-post: info@nrk.no - 02.01.2009 21:52 |
