Et av de mest alvorlige rettsoppgjør i Europa på mer enn 50 år starter i Haag førstkommende tirsdag. Det dreier seg om saken mot Jugoslavias tidligere president Slobodan Milosevic, som er tiltalt for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten under krigene i Kroatia, Bosnia og Kosovo.
Av Brussel-korrespondent
Arnt Stefansen.
Et av de største spenningsmomentene i saken blir hvordan hvordan Slobodan Milosevic vil forholde seg til domstolen.
I sitt første møte i retten, etter at han ble overlevert til FNs Krigs-forbryterdomstol i Haag i slutten av juni i fjor, sa den tidligere juguslaviske presidenten følgende:
- Jeg anser denne domstolen som en falsk domstol, og tiltalen som en falsk tiltale. Domstolen er ulovlig fordi den ikke er opprettet etter et vedtak i FNs generalforsamling. Jeg trenger ikke trenger noen forsvarer til å representere meg overfor et ulovlig organ.
Mange frykter farse
 |
| Milosevic føres til fengselet i Haag (Arkivfoto) |
Den tidligere jugoslaviske presidentens har til nå opptrådt mer som en anklager enn som en tiltalt, og mange frykter han vil gjøre den historiske rettsprosessen til en farse, der sakens tunge alvor drukner i politiske angrep - mot vesten og mot NATOs krig mot Serbia.
Men Haag-domstolens talsmann Jim Landale tviler på at Milosevic vil lykkes med en slik taktikk:
- Jeg tror ikke han kan det. Han kan vise forakt for rettssaken. Han kan vise forakt for dommerne og de andre som deltar i saken. Men han kan ikke hindre at saken gjennomføres, og at den blir ført på en anstendig måte. Hvis han velger å sabotere, tror jeg det eneste han oppnår er å skade seg selv, sier Jim Landale.
Mest omfattende rettssak
 |
| Plakat av Slobodan Milosevic. (Arkivfoto) |
Rettssaken mot Slobodan Milosevic blir den mest omfattende som er ført ved Krigsforbryter-domstolen, som ble opprettet ved en FN-resolusjon i 1993.
Det er ventet at flere hundre personer vil vitne i saken - blant dem mange av ofrene og de etterlatte etter grusomhetene som ble begått under krigene i Kroatia, Bosnia og Kosovo på 1990-tallet. Det kan bli en meget tidkrevende prosess:
- Det blir en langvarig rettssak. Det er svært vanskelig å si nå hvor lang den blir. Men vi snakker åpenbart om mange måneder, og muligens om en varighet på opptil et par år, sier domstolens talsmann Jim Landale.
Nurnberg-prosessene
 |
| Slobodan Milosevic i FN-domstolen i Haag, 03.07.2001. (Foto: Reuters) |
Tiltalen mot Jugoslavias tidligere president er trolig den mest alvorlige som er tatt ut mot noen europeer, siden Nurnberg-prosessene mot de nazistiske lederne etter den annen verdens-krig.
Slobodan Milosevic er tiltalt for folkemord og en rekke forbrytelser mot menneskeheten, som utryddelse, forfølgelse, deportasjon, tortur og internering - strafferammen er livsvarig fengsel.
Blant advokatene som har arbeidet med å forberede tiltalen, er den norske juristen Morten Bergsmo - rådgiver for domstolens sjefanklager.
Han mener aktoratet har en meget sterk sak, men utelukker ikke at den tidligere presidenten blir frifunnet:
- Det kan man ikke utelukke. Dommerne her har jo vist seg å være helt uavhengige og upartiske i andre saker som vi har hatt, og de har flere ganger gått imot påtalemyndighetens påstander, og har forkastet argumentasjonen og bevist som påtalemyndigheten har ført frem.
Folkemord
 |
| Slobodan Milosevic setter seg ned for å delta på en høring forut for rettssaken onsdag 30. januar 2002. (Foto: AP/Robin Utrecht) |
Det mest alvorlige punktet i tiltalen mot Slobodan Milosevic er folkemord - folkerettens groveste forbrytelse.
Det er massedrapene på muslimer i Bosnia som er bakgrunnen for dette tiltalepunktet, og aktoratet vil prøve å bevise at Milosevic var selve arkitekten bak en plan for å utrydde de bosniske muslimene som gruppe - en påstand det er svært krevende å bevise, sier advokat Morten Bergsmo:
- Folkemordsforbrytelsen, slik den er definert i forlkemordskonvensjonen fra 1948 er spesiell ved at den legger vekt på en spesiell hensikt. Man må ha begått folkemordshandlingene i den hensikt - helt eller delvis å ødelegge en beskyttet gruppe, sier den norske advokaten.
Tirsdag formiddag starter altså saken mot Slobodan Milosevic ved FNs krigsforbryter-domstol i Haag.
(NRK)
| RETTSSAKEN MOT SLOBODAN MILOSEVIC: |
| - | Milosevic er tiltalt for forbrytelser mot menneskeheten i Kosovo (1998-99) og Kroatia (1991-92), og dessuten for folkemord i Bosnia (1992-95). |
| - | De tre tiltalene behandles i en rettssak, men Kosovo-delen behandles først, trolig fram til sommeren. |
| - | Hele rettssaken kan ventes å pågå i to år, kanskje lenger. |
| - | Et panel på tre dommere administrerer rettssaken. Briten Richard May er rettens formann, meddommere er Patrick Robinson fra Jamaica og O-Gon Kwon fra Sør-Korea. |
| - | Milosevic anerkjenner ikke domstolen, og har ikke villet få oppnevnt en forsvarer. Han vil føre sitt eget forsvar, og har varslet at han vil innkalle vitner. |
| - | Siden Milosevic ikke har noen forsvarer, har domstolen oppnevnt tre såkalte venner av retten (amicus curiae) som på uavhengig basis skal se til at saken går rett og riktig for seg. De tre er den britiske advokaten Steven Kay, nederlenderen Michail Wladimiroff og serberen Branislav Tapuskovic. |
| - | Saken begynner med aktoratets innledningsforedrag. Sjefanklager Carla del Ponte vil innlede, men vil så trolig overlate til aktor Geoffrey Nice å føre vitner. Den tredje i aktoratet er nederlenderen Dirk Ryneveld. |
| - | Aktoratet vil trolig føre rundt 90 vitner under Kosovo-tiltalen. Til sammen for hele rettssaken er det varslet 300 vitner. Milosevic har gjennom sine rådgivere sagt at han ønsker å innkalle blant andre eks-president Bill Clinton som vitne, men det er opp til dommerne å avgjøre om vitner kan anses for relevante for saken. |
| - | Maksimumsstraffen hvis Milosevic blir dømt, er livsvarig fengsel. |
| - | Milosevic kan komme til å sone straffen i Norge, som sammen med Finland, Tyskland, Spania, Sverige, Italia, Frankrike og Østerrike har sagt seg villig til å ta imot dømte personer til soning fra FN-domstolen. |
| - | En av de som hittil er dømt, Drazen Erdemovic, har allerede sonet sin straff i Norge, ved Ringerike kretsfengsel. Erdemovic deltok i massakrene ved Srebrenica i Bosnia i 1995, og beklaget under rettssaken det han hadde vært med på. |
| | (Kilde: NTB) |
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon
