Nickelsen ble medlem av styret i Kringkastingsselskapet AS fra 1928, og var senere viseformann i styret for Norsk rikskringkasting fra 1933 til 1940. Da Stortinget 24. juni 1933 vedtok opprettelsen av Norsk riks-kringkasting, gikk de ansatte i Kringkastingsselskapet AS sammen med tilsvarende selskaper i Bergen, Tromsø og èlesund inn i den nye statlige institusjonen, som fikk enerett på kringkastingssendinger i Norge. Det ble ikke noe brudd i virksomheten ved denne overgangen. De ansatte i de private kringkastingselskapene fikk ansettelse i NRK, og foruten Nickelsen hadde også NRKs første styreformann, advokaten Arnold Ræstad, sittet i styret for Kringkastingsselskapet. NRK hadde ingen administrativ leder fra starten. Styret fikk derfor en langt mer direkte innflytelse på små og store saker enn vi i dag kan forestille oss. "Om man i 1930-årene savnet en administrerende direktør i navnet, fantes han likevel i gavnet," skriver Hans Fredrik Dahl i det første bindet av NRKs historie, "Hallo - Hallo!", og tenker da på Ræstad, som gjennom tilnærmet heldags virksomhet i institusjonen ledet både styret og administrasjonens arbeid.

Kringkastingsselskapet AS hadde allerede sommeren 1931 anmodet Handelsdepartementet om at det burde startes et arbeid med tanke på bygging av et eget kringkastingshus. Kringkastingsselskapet holdt til i det som tidligere hadde vært Brødrene Hals' Pianofabrikk i Continental-kvartalet i Oslo sentrum. Lokalene var allerede i utgangspunktet gamle og lite hensiktsmessige, og etter hvert som programvirksomheten ekspanderte, ble trangboddheten direkte plagsom. Det eneste som ytre sett skjedde da lokalene ble overtatt av Norsk rikskringkasting, var at navneplaten med Kringskastingsselskapet AS utenfor Stortingsgata 24 - 26 ble tatt ned og et tilsvarende beskjedent skilt med navnet Norsk rikskringkasting ble hengt opp i stedet.

Arbeidet med å finne nye lokaler for Norsk rikskringkasting ble en av de høyest prioriterte oppgavene for det nye styret som ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 11. august 1933. Som konsulent i lokaliseringsspørsmålet engasjeres professor Johan Holtsmark ved Norges Tekniske Høgskole i Trondheim. I en kortfattet utredning datert 20. desember 1933 lister han opp tre alternativer: 1. Fortsatt leie i nåværende lokaler, 2. Fortsatt leie i annen bygning og 3. Bygging av nytt hus. De to første alternativene forkaster han, og det er interessant å se med hvilke framtidsvyer han argumenterer mot fortsatt leie av lokaler: "Efter min mening er det meget sannsynlig at kringkastingen vil bli centret for alt musikkliv i all fall i økonomisk henseende, og man må derfor reservere sig anledning til utvidelser."

Arnold Ræstad ligger heller ikke på latsiden. Han skriver til borgermesteren i Oslo med spørsmål om NRK kan få benytte en tomt på mellom 3 og 4 mål av Hammersborg skoles gårdsrom til bygging av kringkastingshus. Han skriver til Forsvarsdepartementet med spørsmål om overtakelse av den 4 - 6 mål store tomten av Kontraskjæret mot Rådhusgaten i tilknytning til Akershus festning. Og han skriver til Det Akademiske Kollegium med spørsmål om overtakelse av en tomt på 6 mål som Universitetet disponerte på Tøyen. Brevene sendes med gjenpart til Kirke- og undervisningsdepartementet, og henviser til at NRK vil at tomtene skal "optas blandt de forslag som skal forelegges regjeringen og Stortinget i løpet av våren". Fra Universitets rektor Sem Sæland, som fra 1930 også var formann i Programrådet for Kringkastingsselskapet og beholdt samme posisjon i NRKs programråd, kom umiddelbart et positivt svar når det gjaldt tomten på Tøyen. Han tilbød også NRK den såkalte "Observatorietomten", en tomt på 5 - 6 mål mellom Observatoriegaten og forlengelsen av Solli gate. På grunn av tomtens sentrale beliggenhet ville det imidlertid her dreie seg om en høyere bygselsavgift enn på Tøyen. I løpet av januar 1934 har det også dukket opp en annen aktuell tomt på 8 - 10 mål som Norges Statsbaner disponerte umiddelbart utenfor bygrensen, som da fulgte Kirkeveien, i Vestre Aker. Tomten grenset mot Kirkeveien, mot Suhms gate og Schwachs gates forlengelse. At denne tomten også var aktuell for bygging av det nye kringkastingshuset, bekreftes i brev fra Statsbanenes Hovedstyre 16. februar.

Det foreligger nå fire reelle tomtealternativer: Kontraskjæret, Observatorietomten, Tøyen og "Jernbanetomten ved Majorstuen". Igjen blir professor Johan Holtsmark konsultert, og etter befaring på de fire aktuelle tomtene for å måle støynivået, konkluderer han 8. februar med at alle fire ut fra en rent teknisk vurdering er akseptable. Den fra 1. januar 1934 nytilsatte riksprogramsjef i NRK, Olav Midttun, prioriterer i sin innstilling til styremøtet 23. mai 1934 bygging på Observatorietomten. "Det er av di ho ligg laglegast til. Ein må ikkje der berre tenkje på det reint geografiske lægjet i den noverande Oslo-byen, men ein må og tenkja på kvar dei ligg mange av dei institusjonane som me skal arbeida saman med eller få hjelp frå: Universitetet, høgre skulor, teater, blad, kontor, o.s.b." Av samme grunner føres jernbane-tomten, som nå kalles "Blindernalternativet", opp som prioritet nummer to på riksprogram-sjefens liste. I et notat til riksprogramsjefen skriver tidligere programsjef og administrerende direktør i Kringkastingsselskapet, nå avdelingssjef i NRK, Vilhelm Tvedt: "Blindern-alternativet byr på den fordel at man her kommer nær inn på den nye Universitetsby, noe som det er god grunn til å legge vekt på." Både Middtun og Tvedt går kraftig mot tomtealternativet på Tøyen.