About the NRK 3_1
Her er du: NRK.no > Informasjon > NRKs historie > Det hvite hus Sist oppdatert 17:12
 
Byggehistorien til Radiohuset på Marienlyst

5. Stortinget vedtar for annen gang bygging - 22. juni 1938

Det gjenstår imidlertid å få Norges Statsbaner, som eier tomteområdet, til å akseptere salg. NSB hadde i sin tid ervervet arealene på Marienlyst for å bygge en ny jernbanelinje fra Grefsen til Bestun. Inntil sommeren 1936 var det fortsatt usikkert om Grefsen-Bestunbanen skulle bygges over jorda eller føres i tunnel forbi Marienlyst.

Publisert 29.08.2000 17:05. Oppdatert 29.08.2000 17:57.
I den prosjekterte overflatetraséen skulle det bygges en jernbanestasjon - Majorstuen stasjon - nettopp på det stedet hvor kringkastingshuset ligger i dag. Og selv etter at Stortinget valgte tunnel-alternativet, måtte NSB ta visse forbehold når det gjaldt plassering av kringkastingshuset: "I tilfelle kringkastingshuset blir helt utbygget før Grefsen-Bestunbanen kommer til utførelse, kan det ved arbeidet med tunnelen bli meget vanskelig å sikre kringkastingshusets nærliggende fundamenter mot skade. Det kunde derfor være ønskelig om huset kunde orienteres, plaseres eller utformes således at den minste avstand fra jernbanelinjen kunde bli så stor som mulig, og at det treffes de forføininger ved fundamenteringen som grunnens beskaffenhet i forbindelse med tunnelens dybe beliggenhed med rimelighet måtte tilsi." Byggekomitéen forsikrer at en har tatt hensyn til disse forhold, og en tar sjansen på å bygge det nye kringkastingshuset like over en prosjektert jernbanetunnel. Vi får være glade for at Grefsen-Bestunbanen aldri ble realisert.

I den nye proposisjonen om bygging av kringkastinghuset av 13. mai 1938 gjennomgås sakens historikk med utgangspunkt i at kringkastingens lokaler lenge har vært helt utilstrekkelige. Dette "gjør sig efter departementets mening gjeldende med langt større styrke nu. è utsette byggingen bør det derfor efter departementets mening ikke bli spørsmål om." Departementet slutter seg til styrets forslag om å øke overslaget for kostnader til bygging av kringkastingshuset til kr. 4.835.000,-, en økning på 96% fra det overslag som tidligere var godkjent av Stortinget. Omlag halvparten av kostnadsøkningen skyldtes endrede forutsetninger, den andre halvdel inflasjon. I Post-, telegraf- og kystfartskomitéen aksepterte en den tvangssituasjonen NRKs styre hadde havnet i, og til tross for at en utsettelse av byggingen kunne vært hensiktsmessig "nettopp nu når byggeprisene er fastlagt efter en høikonjunktur der efter alt å dømme meget snart igjen vil forsvinne," går komitéen samlet inn for bygging.

Om debatten i Stortinget er det å si at enkelte representanter kunne ri sine kjepphester, men uten at byggekomitéens, styrets eller departementets konklusjoner ble rokket ved. Meinich Olsen syntes det var "forferdende å se hvorledes utgiftene til dette hus er steget." Og den tidligere statsminister fra Venstre, Joh. Ludw. Mowinckel sa kanskje hva mange tenkte: "Vi stod en hel rekke tingmenn ute i Eidsvollsgalleriet og så på modellen av det kjempebygg som nu skal opføres, og jeg tror de fleste var noget trykket av den enorme størrelse av det bygg som det her er tale om. Men for ikke sakkyndige er det naturligvis umulig å si, at dette er for stort." Den nevnte modellen avstedkom også en sår bemerkning fra komitéformannen, Harald Halvorsen: "Det vilde vært interessant om den modell var kommet hit før, så man hadde hatt anledning til å se litt på den og kunde gjort sig nærmere bekjent med disse ting, som man nu en gang skal behandle." Saksordfører Mjaavatn var fornøyd over at prinsippet med faste anbud før Stortingets bevilgning nå var blitt knesatt i forbindelse med bygging av kringkastingshuset, og traff trolig stemningen nokså presist på hodet med følgende replikk: "Jeg må også ærlig innrømme at det forekommer mig at være nokså hårdhendt at man skal måtte bevilge 4 - 5 mill. kroner til bygging av kringkastingshus her i landet, men komitéen har ikke den nødvendige sakkyndighet til å kunne si at det og det kan sløifes, og her og der kan det indskrenkes. Vi hadde valget mellem enten å godta de fremlagte planer eller å forkaste dem." Og denne gang fremmet han ikke noe utsettelsesforslag. Han hadde likevel fått utsatt byggingen i to år.

Byggekomitéens formann, Høyre-representanten Arthur Nordlie, var av naturlige grunner den i Stortinget som ved siden av statsråden først og fremst forsvarte bygging av et nytt kringkastingshus i det foreliggende format og til den høyere pris. Han kommer i debatten også med en blomst til arkitektene som det er grunn til å notere seg: "Jeg vil like overfor arkitektene gjerne ha sagt, at jeg har sjelden støtt på folk som har gått inn i sitt arbeide med sådan liv og lyst som disse to herrer gjorde, efter at de hadde sett de siste ting ute i Europa. De hadde et gjennomarbeidet forslag, som de godt kunde ha gått videre med og bygget på, men de tok op igjen hele det store arbeide - omkostningene tok arkitektene selv - efter at de hadde sett de store bygg der ute." Nordlie ville også ha seg frabedt påstandene om at kringkastingshuset var blitt for dyrt, og viser til at det nye kringkastingshuset i BrÅssel på størrelse med det norske koster dobbelt så mye å bygge enda byggekostnadene generelt er høyere i Oslo enn i Brüssel.

Én varig konsekvens fikk i hvert fall stortingsbehandlingen 22. juni 1938: Representanten Meyers innstendige anmodning om at det nye kringkastingshuset måtte bli kledd med norsk naturstein - først og fremst av hensyn til sysselsettingen i denne næringen. Statsråd Hjelmtveit tok opp denne hansken. Han fortalte at byggekomitéen nettopp hadde foreslått overfor departementet at merutgiftene til naturstein på ca. kr. 230.000,- kunne tas av krisemidler over Sosialdepartementets budsjett, og statsråden lovet å undersøke dette forhold nærmere. Også Harald Halvorsen så positivt på forslaget om å bruke naturstein på kringkastingshuset. "Jeg synes også at et hus som er av en beskaffenhet som dette, bør gjøres så presentabelt som mulig, men jeg vil innrømme at det hovedsakelige for mig når jeg henstiller til statsråden å prøve mest mulig å få denne sak løst, er hensynet til steinhuggerindustrien, som her i vårt land og i våre naboland har en sørgelig mangel på arbeid." Den kritiske iakttaker av fasaden kan fortsatt glede seg over den vedlikeholdsfrie Oppdals-skiferen på Kringkastingshuset.

Siste saker:


Ny tv-kanal fra NRK

3. september utvider NRK sitt tilbud, bl.a. med en tredje tv-kanal - NRK3. Kanalen formidles i alle digitale fjernsynsnett.

NRK størst på nett

Ifølge TNS Gallups første sammenlignende undersøkelse av bruk av videoinnhold på nettet, er NRK Nett-TV Norges mest populære videotjeneste.

NRK i 2006

I NRKs allmennkringkastarrapport for 2006 kan du lese, sjå og høyre om noko av det NRK har produsert i året som gjekk.

SISTE NYHETER OM NRK
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no