1. Ride - Nowhere (Creation Records)

Bleke og stygge gutter som stirret rett i gulvet mens de tynte gitarene for all ulyd som kunne komme ut. Det er fine saker for liksom-studenter i sin beste alder. Hvertfall for meg i 1991. Men jammen har denne holdt seg helt til 2001.

2. The Stone Roses - The Stone Roses (Silvertone)

Inneholder blant annet verdens beste låt i form av "Fool's Gold". Låten som fikk en die-hard-heavy-metal-Totto til å kaste basketskoene i søppelet. Doc Martens og parkas ble moten de neste årene. En milepæl i pophistorien. Alt fra hatten til Mani til Ian Browns tulledansing var perfekt. Det er forøvrig alt for lite tulledans nå til dags.

3. NWA - Straight Outta Compton (Priority)

I 1991 ble rap fremført av tøffe gutter med store gunnere. Slik er det jammen ikke lenger. NWA med Dr. Dre og Ice Cube i spissen var de beste i gangsta-klassen, og det er ingen som siden har kommet i nærheten av stemningen på denne.

4. Jane's Addiction - Nothing's Shocking (Warner)

Platen som galant bygget bro mellom metal og indie. Åpningssporet kan blåse hvem som helst over ende med sin endeløse kakafoni av herlig gitarstøy. At Perry Farrell senere ble helt gal får bare være. Jane's Addiction var kanonbra. Gitt ut i 1988, var like bra i 1991, og er enda bedre i 2001.

5. Nirvana - Nevermind (Geffen)

Tja. Må vel ha den med. Selv om jeg ikke er verdens største Nirvana-fan. Men jeg hadde billett til konserten de skulle ha i Bergen i 1991. Selvsagt kom de ikke. Men platen var jo fin da.


Av Totto Mjelde
Tilrettelagt for nett av