Krona i fritt fall
Den norske krona svekkes etter at sentralbanksjefen satte ned styringsrenta i dag, for første gang på fem år.
Det fører til at boliglånet ditt kan bli billigere, men ferieturer utenfor Norge blir dyrere.
I utlandet får du nemlig mindre for pengene dine.
En dollar kostet
Nå koster dollaren:
I 2014 kostet euroen
Nå koster euroen:
Valutakurser fra Norges Bank.
Siste kurs fra 20.10.2025.
Tidlegere i år styrket kronen seg betydelig, og så sent som 2. april var én euro verdt 11,26 kroner.
Siden da har det snudd og euroen har steget med nesten 70 øre mot krona.
Så mye dyrere har euroen blitt de siste 25 årene:
Grafen viser eurokursen fra Norges Bank siden 1999. Siste kurs fra 20.10.2025.
Hva er det som foregår?
Derfor er krona så svak
– Det er mange som mener mye om hvorfor krona er så svak, men realiteten er at vi ikke helt vet hva som bestemmer kursen.
Pål Sletten
Seksjonsleder for nasjonalregnskap i SSB
Å spå hva kronestykkene i sparegrisen din vil være verdt framover, er altså en vanskelig manøver.
For det er mange ting som påvirker krona samtidig. Og alt henger sammen med alt.
Slik kan kronekursen påvirkes:
Dette er noen av faktorene som ofte blir nevnt når krona diskuteres.
Valutaspekulasjon er kjøp og salg av penger. Når få vil kjøpe krona, synker verdien.
Hvis rentenivået i Norge er lavere enn i andre land, gjør det krona mindre attraktiv, og verdien synker.
Børs og handel er tett knyttet opp mot valutaen vår. Hvis det kjøpes eller handles lite på disse, svekkes krona.
Olje- og gassnæringen har mye å si for kronas verdi. Lave priser betyr lav verdi.
Krig og konflikt i verden og uro på børsene kan føre til at det handles i trygge aksjer og spekuleres i trygge valutaer, som euro og dollar.
Krig og konflikter kan også gi økte olje- og gasspriser. Det kan føre til økt kroneverdi.
Følelser spiller faktisk også en rolle. Dersom folk tror at krona er på vei ned, tør de heller ikke satse på den. Slik kan en svakere krone i seg selv skape en ond spiral.
Disse taper og tjener på svak krone
Selv om det er umulig å peke på alle faktorene som dytter og drar i krona, vet vi en del om hvem som påvirkes.
– For næringslivet er en svak krone positivt for dem som konkurrerer i utlandet, og negativt for dem som ikke konkurrerer i utlandet, forteller Sletten i Statistisk sentralbyrå (SSB).
Han viser til tre eksempler:
Oppdrettsnæringen. Oppdrettslaksen blir solgt til utlandet. Svak krone er god business for norske næringer som som får betalt i euro eller dollar. Da får de flere kroner for fisken, fordi euroen og dollaren er mer verdt i norske kroner enn før.
Turistnæringen. Flere turister legger ferien til Norge fordi det er billig, og nordmenn ferierer mer i eget land når det er dyrt å reise utenlands. En svak krone er positivt for en kafé i Nord-Norge, fordi de får flere besøkende, og kan tjene mer.
En norsk frisør. Turister reiser ikke til Norge for å klippe seg. Færre nordmenn klipper seg i dyrtid. Samtidig kjøper mange frisører produkter fra leverandører i utlandet. En svak krone gjør produkter som sjampo og balsam dyre, og inntjeningen blir dårligere.
– I tillegg har det blitt vanskeligere for norske bedrifter å få tak i utenlandsk arbeidskraft, sier økonomiprofessor Hilde C. Bjørnland.
Når krona er svak, er det ikke så attraktivt å lønnes i norske kroner.
– Det er en utfordring når mange bedrifter er veldig avhengige av utenlandsk arbeidskraft, sier Bjørnland.
Det var næringslivet, men hva med deg og meg, vi som bare er vanlige forbrukere?
– Det som skjer, er at vi blir fattigere. Mye av forbruket vårt består av varer vi importerer. Det blir dyrere og kjøpekraften reduseres.
Pål Sletten
Seksjonsleder for nasjonalregnskap i SSB
Når krona svekkes, blir lønna di dårligere. Så lenge prisene på varer og tjenester ikke justeres ned, får du dårligere råd.
Strømprisene påvirkes også av svak kronekurs. Strømprisen settes nemlig i euro. Så når krona svekkes, blir strømmen din dyrere.
Også boliglånet koster mer.
Den svake krona har vært blant grunnene til at sentralbanksjefen har valgt å holde styringsrenta uendret.
Sentralbankens viktigste oppgave er å holde prisveksten lav. Men en svak krone gjør det vanskelig, fordi utenlandske varer blir dyrere – og med det bidrar til å presse prisene opp i Norge. Så når krona svekkes, settes renta høyere enn ellers.
Og ikke minst: Ferier kan bli en svett opplevelse.
– For mange ble sommerens utenlandsferie overraskende dyr fordi krona er mindre verdt sammenlignet med euro, dollar eller britiske pund.
Ida Wolden Bache
Sentralbanksjef
Rentebeslutning august 2024
For å vise hvor svak krona har blitt, har vi kjøpt sokker. For en fem-pakk på herreavdelingen betalte vi 149 kroner. Hennes og Mauritz prøver å sette prisene likt over hele Europa, og prislappen viser at sokkene ble priset da én euro kostet rundt 10 kroner.
Men etter at prislappen ble festet, har kronen blitt kraftig svekket.
Hadde vi kjøpt de samme sokkene i Spania, hadde vi betalt 14,99 euro. Bruker vi valutakalkulatoren ser vi at vi i dag hadde betalt ca. 180 kroner. I København koster de samme sokkene 129 danske kroner.
Her kan du sjekke hva det er i norske kroner:
Sjekk hva det koster
Valutakurser fra Norges Bank.
Siste kurs fra 20.10.2025
Med dagens pris for euro, må du regne med at sokkene vil bli 30 kroner dyrere neste gang prislappen skiftes ut.
Dette bekymrer sentralbanksjefen, men slike bekymringer hadde ikke alle hennes forgjengere. Da lignet vi mer danskene, som slipper å tenke på hva sokkeprisen i euro er.
Hvorfor er det sånn at to land med kroner er så ulike? For å få svar på det, må vi ta en nærmere titt på hvordan Norges pengepolitikk er skrudd sammen.
Norges pengepolitikk
Om du får én melkekartong, ett brød, én agurk og fire tomater for 100 kroner på butikken i dag, forventer du at varene vil koste omtrent det samme i morgen og dagen etter.
Det skal Norges Bank sørge for. Jobben deres er å få prisveksten, også kalt inflasjonen, ned til rundt to prosent årlig. Det bruker de renta for å få til. Dette kalles inflasjonsmålstyring.
Men slik har det ikke alltid vært. Den siste tiden har flere tatt til orde for at krona hadde klart seg mye bedre om vi skrota dagens system og gikk tilbake til slik vi styrte før.
Slik har vi styrt pengene våre
I flere århundrer har nordmenn gått rundt med skilling og daler i pengepungen.
I 1875 byttet vi dem ut med kroner. Krona ble holdt stabilt opp mot gull.
Norges Bank fikk ikke trykke opp flere pengesedler enn verdien av gullet de hadde bak lås og slå i hvelvet sitt.
Oppgaven til Norges Bank er å holde kroneverdien stabil, men det er en umulig oppgave om de ikke vet hva den skal holdes stabil mot.
I 1931 fulgte vi britiske pund. Under 2. verdenskrig ble krona holdt stabil mot
Denne pengepolitikken, hvor norske kroner følger faste kurser opp mot andre lands valutaer, kaller vi for fastkurspolitikk.
For å holde kronekursen stabil, solgte og kjøpte sentralbanken norske kroner med valutareservene, for eksempel dollaren de hadde i bakhånd.
Fastkurspolitikken fungerte lenge, men gjennom 1980- og 90-tallet skjedde det flere dramatiske ting som dyttet politikerne og Norges Bank i retning av en ny pengepolitikk.
Høsten 1992 var Norge blitt en stor oljenasjon med en økonomi som fulgte svingningene i oljemarkedet. Internasjonalt stupte prisen på olje og det hersket stor uro i det europeiske valutamarkedet. I Norge var rentene på 90-tallet skyhøye og flere ganger var den norske krona under såkalte angrep fra folk som spekulerte i valutamarkeder.
10. desember 1992 brøt systemet sammen. Norges Bank konkluderte med at de hadde brukt opp det som var forsvarlig av valutareserver til å støttekjøpe norske kroner. Det var ikke mer de kunne gjøre.
Siden da har den norske krona flytt fritt i markedet, men det var ingen som visste hva man skulle gjøre med den flytende krona.
Å få på plass en ny pengepolitikk tok tid. Etter hvert ble man enige om at Norges Bank skulle gå fra å holde en fast valutakurs, til å holde en «stabil» valutakurs.
Januar 1999 gikk Norges Bank på eget initiativ over til inflasjonsmålstyring, med mål om å holde den generelle prisveksten lav og stabil.
Siden den gang har norsk økonomi hatt opp- og nedgangstider.
Så dyr har dollaren vært:
Grafen viser dollarkursen fra Norges Bank siden 1999. Siste kurs fra 20.10.2025.
I 2014 ble Norge på nytt tatt på senga da kronen falt kraftig og prisen for dollar derfor skjøt til værs.
I mars 2020 herja pandemien, og da samfunnet brått stengte ned ble dollaren enda høyere.
Etter pandemien fulgte
Januar 2025 stod det ikke noe særlig bedre til, men nå har USAs president Donald Trump startet en handelskrig som har fått den amerikanske dollaren til å skjelve.
April 2025 setter Trump opp toll mot nærmest hele verden. Norge får en toll på 15 prosent. Børsene raser, og den norske krona er i fritt fall igjen.
Må vi snu på krona?
På tross av at krona har svekket seg det siste tiåret, er det først den siste tiden at en kollektiv «kronepine» har meldt seg.
For å bøte på en svak krone er det i prinsippet flere ting Norge kan gjøre. En mulighet ville vært å øke verdiskapningen.
– For å få styrket kjøpekraft, må vi bli mer produktive. Hvis det er umulig, må vi leve med det vi har, sier økonomiprofessor Knut Anton Mork.
En annen ting vi kan se på er pengepolitikken vår.
De siste månedene har flere kritiske røster spurt seg om det er på tide å snu på krona.
Storebrand-forvalter Olav Chen har tatt til orde for å knytte krona til et bredt forhåndsbestemt intervall, en såkalt
Enkelte andre, som finanspolitiker Sveinung Rotevatn (V), åpner for å se til Danmark.
Danskene har det godt økonomisk nå med egne danske kroner, som de har bundet til euro, altså som en fastkurs, med et svært lite intervall:
Euroen skal aldri koste mer enn
Kan vi gjøre det samme som danskene, å binde oss til euroen?
– Svaret er at vi har prøvd fastkurs, og det fungerte ikke. Det Danmark gjør i dag, har vi ikke mulighet til så lenge vi ikke er medlem av EU, sier Knut Anton Mork.
Han får støtte fra Hilde C. Bjørnland.
– Jeg synes det er dårlige forslag. Jeg vil ikke engang kalle det forslag. Hvis vi hadde vært med i EU, kunne vi hatt en diskusjon om det.
Hilde C. Bjørnland
Professor i samfunnsøkonomi ved BI
Andre synes at Norges Bank burde få flere verktøy for å kontrollere den svake krona.
LO mener de skal få lov til å åpne vår nasjonale framtidssparegris,
Det mener Mork er en dårlig idé.
– Det betyr en veldig alvorlig sammenblanding med Oljefondets mandat.
Knut Anton Mork
Økonom og professor emeritus ved NTNU
Sentralbanksjefen står også fast ved dagens system.
– Vår vurdering er at vi har tilstrekkelig med virkemidler til å utføre oppdraget vi har fått, sier Ida Wolden Bache.
Hun mener at å la krona flyte er gunstig fordi Norges Bank da kan sette en rente som er spesifikt tilpasset norsk økonomi.
– Med en flytende valutakurs, slik vi har i Norge, må vi akseptere at valutakursen svinger.
Ida Wolden Bache
Sentralbanksjef
Rentebeslutning august 2024
Fast kurs eller flytende kurs – til syvende og sist er det Stortinget som bestemmer. Å skifte kurs er ikke gjort i en håndvending. Da vi endret pengepolitikk sist, tok det syv år å få alt på plass.
Så lenge krona flyter, vil den kunne gå i bølger.
– Vi kan tenke at det er synd, men det er ikke så lett å gjøre noe med. Og det er ikke sikkert vi trenger å bekymre oss så mye heller. Norge er fortsatt et rikt land, sier Pål Sletten.
Så det er bare å spenne seg fast.
