Jeg spionerer på naturen
Vil du være med?
Flere hundre tusen bilder ligger tilgjengelig i et kart over Norge.
Her kan du og jeg klikke oss rundt og oppdage hvilke dyr som er fanget på film.
De siste årene har Norsk institutt for naturforskning (NINA) samlet ti millioner bilder av dyr fra viltkameraer rundt omkring i Norge.
Bildene gir oss et unikt innblikk i livene til dyrene som skjuler seg i norske skoger.
Som denne hjorten i Tingvoll i Møre og Romsdal.
Eller en jerv som trives på en hengebru i Narvik.
Gjennom skjermen kan jeg komme tett på dyr jeg mest sansynlig aldri kommer til å møte ute på tur i skogen.
Bildene gjør det også mulig for forskere å holde øye med en trussel på vei inn fra Sverige.
Ti millioner viltkamerabilder er jo en hel del. Hvordan havnet NINA her?
Det hele begynte med gaupa. Vi skal tilbake til 2010.
De som overvåket gaupebestanden på Sør- og Østlandet hadde fått et problem. Metoden de brukte fungerte ikke så godt lenger.
Å kartlegge spor i snøen er nemlig en sentral metode for å beregne hvor mange gauper det er i et bestemt område.
Men snøfattige vintre gjorde jobben vanskelig. De som skulle overvåke gaupa klødde seg i hodet.
– Forvalterne ringte og lurte på om vi kunne utvikle en metode for å kartlegge gaupa som ikke var avhengig av snø.
Slik kom idéen om å teste viltkameraer.
John Odden jobber i NINA. En norsk stiftelse som forsker på samspillet mellom natur og mennesker.
Odden er seniorforsker og har jobbet med overvåkning av gaupe i en årrekke.
Ved hjelp av lokale ildsjeler, jegere og grunneiere ble det satt ut viltkameraer i Østlandsområdet i 2010.
Forskerne ante ikke da hvor mye testprosjektet skulle vokse, og at til og med NASA skulle bli interessert i bildene.
Viltkameraene festes på trestammer og stolper. De er utstyrt med sensorer som registrerer bevegelse. Ved bevegelse tar det bilder eller gjør videoopptak.
Kameraene merkes med skilt, og bilder med mennesker blir slettet.
Den nye metoden ga raskt uttelling for de som kartla gaupe.
Men det var ikke bare gaupe som dukket opp på kamera.
– Plutselig fikk vi gode bilder og nye data på mange andre dyr.
Flere av de ville dyrene legger ikke merke til de kamuflerte kameraene.
På den måten kan forskere, og alle oss andre, få et unikt innblikk i hvordan dyrene oppfører seg uten oss mennesker tilstede.
I dag har NINA rundt 1000 viltkameraer i drift.
Stadig flere arter har blitt fotografert. Som denne bjørnebinna med to unger i Trysil.
Jeg og alle som vil kan se at dyrene får unger, hvilke sykdommer de rammes av og hvilke områder de befinner seg i.
Av og til dukker det også opp uventede overraskelser. Som denne elgen med knall blå øyne. Fotografert ved Ryfoss i Valdres i 2016.
Og en helt hvit grevling i Surnadal.
Det er oppdaget flere tilfeller av grevlinger med manglende pigmentering som gjør dem helt hvite, i Midt-Norge. Dette er et nokså sjeldent fenomen, ifølge Odden.
Denne «bambien» hører egentlig hjemme i Midtøsten og i middelhavsområdet.
Dåhjorten ble i sommer fanget på et viltkamera ikke langt fra Askim i Østfold.
Den har trolig rømt fra fangenskap, og er en fremmedart som det ikke er ønskelig at sprer seg i Norge.
– Noe av det viktigste med prosjektet er også hvilke dyr som ikke dukker opp på kamera.
Ifølge Odden har det for eksempel aldri dukket opp ulv i områder hvor man ikke allerede vet at ulven er.
Akkurat hvor kameraene skal settes opp, planlegges nøye.
– Vi får med oss lokale, ivrige folk som gjennom en årrekke har sett at «her går gaupa».
Denne gamle trerota sør for Storjord, ved Saltfjellet i Nordland, er populær blant flere dyr.
Noen ganger kan det føre til uenighet. På den neste videoen kan vi skimte en jerv og en gaupe i full slåsskamp.
Her kommer seierherren haltende tilbake.
Det er ikke bare forskere som bruker viltkamera. Tarjei Berg har hatt viltkamera som hobby i mange år. Han har flere private viltkameraer i Østmarka i Lørenskog i Akershus.
– Det gir meg stor glede å kunne følge med på dyrelivet.
I sommer fikk Berg noen bilder han lenge hadde drømt om.
– Jeg skjønte at det var unikt. Jeg tenkte bare: Endelig jackpot!
Ulveparet i Østmarka med åtte små valper på slep.
– Det tok meg 12 år å få disse bildene.
Berg mener det er viktig å dele gleden over dyrelivet som finnes i Norge.
– De ville dyrene lever veldig tett på oss mennesker, men de færreste er egentlig klar over det eller får det med seg.
– Vi har ulv under 10 kilometer fra Aker Brygge. Ulven ser folk daglig, men bare en sjelden gang ser mennesker ulvene.
– De er ekstremt vare og fortrinnsvis aktive når vi sover.
Den siste tiden har viltkameraene også blitt et viktig verktøy for å kartlegge hvor utbredt villsvin er i Norge.
NINA kombinerer viltkamerabilder og jaktstatistikk for å følge med på den uønskede arten.
Mattilsynet vil at alle villsvin i Norge skal skytes.
De frykter at villsvinene kan spre afrikansk svinepest til tamme griser i Norge, noe som kan få store konsekvenser for svineproduksjonen.
Det som begynte som et testprosjekt for 14 år siden, har vist seg å få flere utilsiktede bruksområder.
En student som jobbet for NASA brukte viltkamerabildene til å undersøke hvor presise NASA sine satelitter var når det kom til snø.
– Kameraene våre tar bilder hver dag. Våre data ble brukt for å se om det var snø eller ikke, og sammenligne med satelittbildene til NASA.
Undersøkelsene viste at det var godt sammenfall mellom snømengden på satelittbildene og NINAs viltkamerabilder, ifølge Odden.
Endringer i klima og nedbygging av landskapet vil påvirke utbredelsen til mange pattedyrarter i skogen, ifølge Odden.
NINA bruker mye ressurser på å utvikle verktøy som kan overvåke pattedyrsamfunnet i skogøkosystemet i årene som kommer.
– Viltkamera vil utvilsomt være en viktig del av dette arbeidet