Áillohaš – Samenes veiviser (1943 -2001)

I år er det 20 år siden Nils-Aslak Valkeapää gikk bort.

Multikunstneren Nils-Aslak Valkeapää vokste opp i en reindriftsfamilie i Karesuando i Nord-Finland.

Áillohaš utdannet seg som lærer, et fag som ga ham mulighet til å drive med litteratur, kunst og musikk. Han visste nemlig tidlig at reindrift ikke kom til å bli hans levebrød. Áillohaš ønsket ikke å avlive dyr.

På sommeren 1966 er han 23 år. Han likte godt å kjøre rundt med bilen sin og møte nye folk.

Samtidig hadde han begynt å bekymre seg over at samenes musikktradisjon, joiken, var truet.

25 år gammel gir han ut sitt første joikealbum.

Dette er begynnelsen på Valkeapääs suksessrike karriere.

På 70-tallet gikk han i bresjen for å bedre situasjonen for samiske kunstnere. Samarbeidet med andre urfolk var også viktig for Áillohaš.

Han tok initiativet til at den første urfolksfestivalen i verden, Davvi šuvva ble arrangert i Karesuando i 1979.

Áillohaš deltok også på politiske arenaer. Her fra Samekonferansen i Snåsa i 1974. Tomme stoler preget møtet. Fem delegater som var på veg til konferansen, omkom i en flyulykke.

70-tallet markerer tiden der Áillohaš begynner å skrive. Hans første bøker får ikke så mye oppmerksomhet, men han gir seg ikke. Samisk er, etter hans syn, det beste verktøyet i verden.

"Samisk i seg selv har så mange fine ord, at et ord alene kan være et dikt».
Nils-Aslak Valkeapää

Her er Valkeapää fotografert under Påskefestivalen i Kautokeino 1997.

Festivalen hyller ham fortsatt årlig med en egen Áillohaš-pris.

Samisk språk har alltid stått hans hjerte nær. Sammen med noen venner startet han forlaget DAT. Han ønsket at det skulle være mulig å gi ut samisk musikk og litteratur.

«Det jeg skriver, skriver jeg først og fremst for samene. Jeg tenker ikke så mye på hva andre tenker om det jeg skriver»
Nils-Aslak Valkeapää

Nærhet til naturen har en sentral rolle i kunsten. Det var naturlig for ham å vise diskrimineringen samene opplevde i storsamfunnet gjennom diktene, kunsten og musikken.

Her er han og hans kollega Gustav Kappfjell i Sør-Sápmi.

Kunstprosjektene hans handlet mye om å ta tilbake eierskapet til den samiske kulturen. Han ville for eksempel ikke selge bildene sine utenfor Sápmi.

Bortsett fra en større samling eid av Kautokeino kommune, er det få av arbeidene hans som er i offentlig eie.

De finnes rundt i private hjem.

Dette var viktig for ham.

I 1991 vant Nils Aslak Valkeapää Nordisk Råds litteraturpris for boken Beaivi, áhčážan. 30 år senere er han fremdeles den eneste samen som har fått denne prisen.

I Norden, og også ellers i verden, var det mange som ville vite mer om den sjenerte og smilende mannen fra Sápmi. Her er han med daværende statsminister Thorbjørn Jagland.

Noen år senere, skulle han skinne på en enda større scene.

Når Lillehammer ønsket verden velkommen til OL i 1994, var det nettopp Nils-Aslak Valkeapää som sto for det første kulturinnslaget i åpningsseremonien.

«Når jeg står der og ser reinsdyrene løpe i ring rundt meg, så ser jeg for meg at jeg står på vidda. Jeg tenker ikke på at millioner av mennesker skal se på.»
Nils-Aslak Valkeapää

Livet kan snus opp ned på et blunk. Det fikk Áillohaš oppleve. Vinteren 1996 ble han hardt skadet i en bilulykke. Han kjempet tappert og kom seg seg på beina igjen.

I Japan spilte Valkeapää i teaterstykket Ritnoaivi ja nieguid oaidni, som han selv har skrevet. I filmen Veiviseren (1987) er han med både som skuespiller og komponist.

Bildet er tatt 1995 i Karasjok, like før avreise til Japan.

Valkeapääs mor var fra Skibotn i Troms, mens faren kom fra Karesuando området i Finland. Lásságámmi tomta fikk Áillohaš i 50 årsgave fra Storfjord kommune. Huset har han bygget selv.

Lásságámmi stiftelsen tar hånd om den kulturelle og åndelige arven etter Áillohaš. Bygget lånes blant annet ut i kortere perioder til kunstnere og forskere.

26. november 2001 døde Áillohaš i Espoo i Finland, bare 58 år gammel. Han var på tur hjem etter en reise i Japan. Hans bortgang etterlot hele Sápmi og hans venner i resten av verden i dyp sorg.

For mange er hans dikt, musikk og kunst fortsatt viktige verktøy i kampen for å bevare samisk språk og kultur.

Her kan du se en dokumentar om Nils-Aslak Valkeapää.