Kryssende vinder
For Thoralf er naturen en katedral. Må han vike når verden trenger grønn energi?
Loga ášši sámegillii: Vuostálas biekkat
En sjaman kaster vann i hver vindretning ved foten av fjellet Rásttigáisá.
Han ber naturens ånder om å verne det hellige området mot inntrengere.
Det er uvær på Rásttigáisá.
Åndene er sinte.
Med på seremonien til sjaman Olen er en som også tar opp kampen.
I årevis har Thoralf Henriksen jobbet for å bevare naturen i Øst-Finnmark. Nå opplever han at det er viktigere enn noen gang.
I 2015 fikk han vite at et kraftselskap ville bygge vindpark her.
Planen var inntil 267 vindturbiner og 13 mil vei over 78 kvadratkilometer vidde.
– Det var helt ufattelig, sier Thoralf.
– Naturen her er vår katedral. Det er som om noen skulle bygget kraftverk på Nidarosdomen.
Thoralf er leder for Leavvajoga ja Rastigaissa Samesiida, som jobber for samenes rettigheter.
For å unngå at naturen blir bygget ned, har det blitt viktig å kunne dokumentere den samiske tilhørigheten til området.
Derfor samarbeider han med historikere og arkeologer for å kartlegge gamle offerplasser, gammer, ildsteder og fangstgroper.
Men kampen handler om mer enn historie og tradisjoner. Opptil 17.000 tamrein beiter her og utgjør livsgrunnlaget til mange reindriftssamer.
Beiteområdet presses allerede av klimaendringer.
Deler av vinterbeitet som tidligere ble brukt i flere måneder, er nå bare brukbart i noen uker, forteller reineierne.
I høyden blåser vinden bort snø, og isen legger seg ikke her. Toppene kan derfor være viktige nødbeiter.
Den samme vinden gjør området attraktivt for vindkraftutbyggere.
Men reinsdyrene er vare for fremmed støy og bevegelse. Et vindkraftverk vil også føre til at veier blir lagt over reinlaven de spiser.
Hjemme i Laevvajohka forbereder Thoralf middag til en viktig gjest.
Johannes Mattis Anti er daglig leder i Reinbeitedistrikt 13. Han tilhører en lang generasjonsrekke av reindriftssamer.
Distriktet som vil rammes av vindkraftbyggingen inneholder totalt 120 reineiere. Til sammen utgjør de 40 årsverk.
Thoralf og Johannes Mattis deltar på møter, snakker med media og politikere.
De prøver å formidle at dette ikke bare handler om et enkelt kraftverk, men om en stor nedbygging av samiske områder.
Reinbeitedistriktet deres ligger helt nord i landet.
I tillegg til beitearealer er hellige fjell, vann og elver viktige samiske kulturmiljøer.
Veier, hyttefelt og et vannkraftverk, her markert i brunt, tar allerede mye av arealene til Reinbeitedistrikt 13.
Dersom NVE godkjenner nytt vindkraftverk og tilhørende kraftlinje, blir det ikke mye beiteareal igjen.
Og dette er bare ett eksempel. Flere titalls vindkraftprosjekter er allerede bygget eller utredes for bygging i samiske områder.
Distrikt 13 kan få millioner i kompensasjon dersom vindkraftverket blir satt i drift, men ifølge Johannes Mattis er de ikke interessert i dette.
– Våre folk vil ikke høre på penger, det er ikke derfor vi driver. Det handler om å føre kulturen videre.
Men andre ser på utbygging som en løsning for framtiden. Fire timers kjøretur fra Laevvajohka ligger Kjøllefjord i Lebesby kommune.
Her er Sigurd Kvammen Rafaelsen ordfører. Sammen med kommunestyret må han ta stilling til om de vil ha det nye kraftverket på vidda.
Bare noen kilometer fra rådhuset hans står allerede 17 vindturbiner.
– Vi trenger store industrielle prosjekter i Finnmark som er med på å løfte regionen og sikre befolkningsgrunnlaget.
Eiendomsskatt fra utbygginger er med på å finansiere nye skoler, omsorgsboliger og rådhus.
Ordføreren ser på vindkraft som et viktig tiltak i elektrifiseringen av Norge og i kampen mot klimaendringene.
Sigurd er selv både samisk og norsk og opplever dobbel kritikk.
Han har blitt hetset for å være same, men får også kritikk for ikke å være samisk nok.
– Det er tøft å bli bedt om å bytte ut kofta med dress fordi man har uttrykt seg positivt til vindkraft.
Konsesjonssøknaden til kraftverket ligger nå på is hos NVE. De venter på beskjed fra lokalpolitikerne om å fortsette behandlingen.
Sigurd håper man kan finne en løsning hvor vindkraft og samisk kulturutøvelse kan kombineres.
Det samme sier de som vil bygge vindkraftverket, Grenselandet AS. De påpeker også at nærmeste turbin er planlagt 9 kilometer unna unna fjellet Rásttigáisá.
Totalt er det nå planlagt 174 vindturbiner med totalhøyde på 200 meter.
Men et annet sted i landet har reindriftssamene vunnet en viktig sak i Høyesterett.
Det nye kraftverket på Fosen i Trøndelag ble et så stort hinder for tradisjonell samisk reindrift at utbyggerne ble dømt for brudd på menneskerettighetene.
Det er for tidlig å si hva det vil bety for andre saker. NVE har ikke behandlet søknader om nye vindkraftverk siden 2019.
De jobber nå med en ny prosess for godkjenning av vindkraftsaker.
Men for Thoralf gir Høyesteretts avgjørelse nytt håp.
– Ifølge samisk tradisjon skal man tenke syv generasjoner fremover når man benytter seg av naturens ressurser. Så her må vi være forsiktige.
Han håper Fosen-dommen kan bidra til å redde området han kaller «hjertet av Sápmi» ...
... og at vindene kan blåse uhindret over Rásttigáisá.