Boka om Radioteatret

Det usynlige teatret

Publisert 30.08.2001 22:12 - Oppdatert 05.12.2001 13:30

I boka ”Det usynlige teatret” kan du for første gang lese en sammenhengende og tankevekkende fortelling om Radioteatrets historie. Boka om Radioteatrets historie er skrevet av Tilman Hartenstein og lanseres i forbindelse med Radioteatrets 75-årsjubileum i høst.

En magisk koffert

Stompa, Tordivelen flyr i skumringen, Paul Temple, God aften, mitt navn er Cox, Det rare, Dickie Dick Dickens, I trifidenes dager, Adrian Posepilt, Måkespisere, Alvhild – nevn et par av dem, og de fleste voksne vil vite hva det dreier seg om.

Tor Stokke, Radioteatrets mest brukte stemme. Foto: Mentz Schulerud jr.

Det finnes fenomener som er så sterkt knyttet til flere generasjoner at de kan kalles felles kulturell bagasje. I det siste århundre er mye av denne kulturelle bagasjen kommet til oss via en fascinerende teknisk oppfinnelse: kringkastingen og Radioteatret.

- Å få lov til å pakke ut den magiske kofferten til det usynlige teatret har vært et privilegium, sier forfatter Tilman Hartenstein i sitt forord til ”Det usynlige teatret”.

Et usynlig kjempeteater

Hartenstein har prøvd å systematisere Radioteatrets tidlige utsendelser så fullstendig som mulig. Han har lett etter kilder både innenfor og utenfor NRK, lest gjennom utallige annonseringer og anmeldelser og saumfart en lang rekke kulturhistoriske framstillinger. Men det han fant av skrevne kilder, var forbausende lite.

- Det store Radioteatret eksisterer nesten ikke noe annet sted enn – i radioen, fastslår Hartenstein og fortsetter; I så å si alle teaterhistoriske framstillinger glimrer Radioteatret med sitt fravær. Skulle man dømme etter eksisterende kilder, har NRK ikke hatt Radioteater av betydning. Har generasjoner av lyttere tatt feil?

Opplevelser setter spor

Hartenstein er klar i sitt svar: Nei, svært mange mennesker har hatt store og små opplevelser med Radioteatret. Det er sporene etter disse opplevelsene som har drevet arbeidet med boken fram.

Latter i studio, 1973. Foran fra v: Unni Evjen, Eva Solbakken, Helge Reiss og Claes Gill. Bak fra v: Gerhard Knoop, Aud Schønemann, Cartsen Winger, Johannes Eckhoff, Lars Nordrum, Frank Robert og Geir Børresen.

- For et teater som har hatt over 5000 produksjoner i løpet av 75 år, er nesten umulig å forestille seg, sier Hartenstein. - Enda vanskeligere blir det om vi tar med besøkstallene: anslagsvis 1,5 milliarder publikummere har vært innom. Riktignok har mange droppet inn nokså tilfeldig, og noen har nok forlatt teateret før forestillingen var ferdig. Likevel: Det finnes ingen skapende kulturinstitusjon med et så stort publikum over så lang tid.

Beretningen om folkets teater

Wenche Foss og Per Aabel under innspillingen av Per Gynt i Radioteatrets studio i 1958.

Hartensteins konklusjon er at Radioteatret gjennomførte en oppsiktvekkende formmessig modernisering av hørespillet på 1990-tallet og derfor lever i beste velgående.

"Det usynlige teatret" er beretningen om hele landets teater, det usynlige teatret i storm og stille – Norges største teater.