LYD OG VIDEO

Hør andakten 7/2. [WM]

Hjelp | Mer lyd og video

ALT OM:

Tidligere andakter

Teksten er hentet fra 2. Tim. 2, 1-7.

Nå er det fullt liv i Rios gater. Det er karnevalstid. Dans, glede, fest – slik de bare kan få til på sydelige breddegrader – og der de har bevart og videreutviklet de gamle, katolske tradisjonene.

Hos oss har vi en slags miniatyr utgave i fastel-avens-feiringen med noen kvister med fjær og boller med krem.

I dag er det imidlertid blåmandag. Den egentlig blåmandagen i året. Ikke en dag vi husker fordi vi feiret så mye i går, men en dag som markerer at vi er på veg inn i fastetida.

Etter gammel skikk ble altrene i kirken kledd i blått denne mandagen som et varsel om det kommende alvor, som skulle prege fasten.

40 dager varer den. 40 dager slik Jesus ble prøvet i ødemarken. 40 dagers forberedelsestid til den store festdagen i kirkeåret – oppstandelsesdagen, 1. påskedag.

Natt til påskedag var den store dåpsdagen – og fastetida den avgjørende dåpsopplæringsperioden. Da skulle troen prøves. Da skjedde den endelige overlevering av læren, av troens mysterier.

Dagens tekst sender ut signaler om dette. Det er den unge menighetslederen Timoteus som får høre det – i 2. Tim. kapitel 2:

”Vær sterk, min sønn, ved nåden i Jesus Kristus. Det du har hørt av meg i mange vitners nærvær, skal du overgi til pålitelige mennesker som er i stand til å undervise andre. Lid også du vondt som en god Kristi stridsmann.”

Og Timoteus får høre om å være utholdende og om å følge reglene som en idrettsmann som vil vinne seierskransen, som en bonde som venter på at såmannsarbeidet skal føre til avling.

Han skal holde fast – på det budskapet han har fått overlevert.

Vi feirer ikke karneval som de gjør det i Rio. Og heller ikke holder vi faste som mange kirker gjør rundt i verden.

Der det merkes på kosthold - og på praktiske botsøvelser i oppgjørets og prøvelsens tegn, for å vise at en vil lide for sin tro.

Hos oss er det ikke så stor forskjell på fest og faste – på disse tider. Men fastetida er en mulighet – ikke først og fremst til å justere kaloriinntak, eller til selvpålagt lidelse, men til å vende blikket framover mot påskens mysterium.

Mot Kristi lidelse og hans oppstandelse. Og hva det budskapet betyr for meg, for min tro, for mitt liv? Det er det vi skal holde fast på.

Blåmandagen er med andre ord en påminnelsesdag – ikke om det vi gjorde i går, men om det som kommer.

Vil du skrive e-post til Tor B. Jørgensen, kan du gjøre det her.

* * * *

Vi hører Carola synge ”Jag är en gäst på jorden”.