Vil åpne barnevernet

Det er blant spørsmålene som reises i boka «Barnevern – medier og juss», der forfatterne tar til orde for et åpnere barnevern.

Tidligere barnevernsleder i Tromsø, Wenche Figenschow, Nordlys-journalist Merete Ekanger og den drevne barnevernsadvokaten Erik Ringberg tar utgangspunkt i Norges mest omtalte barnevernssak når de ønsker debatt om åpenhet i barnevernet.

Prinsipielle sider

Forfatterne diskuterer de prinsipielle sidene som ble reist i Kvænangen-saken, der Svanhild Jensen ble fratatt sine to barn.

Saken eksploderte høsten 2002 i de fleste riksmedier, med unntak av VG, da spørsmålet om en IQ-test blir flagget som det mest sentrale og avgjørende for omsorgsovertakelsen.

Innsyn i retten

Svanhild Jensens kamp for å få tilbake barna skjedde for lukkede dører i Fylkesnemnda for sosiale saker og i tingretten. Men da saken kom opp for Hålogaland lagmannsrett, bestemte dommerne å åpne dørene både fordi Svanhild Jensen ønsket det, men også fordi det var stor interesse for saken.

I retten kunne journalister få fullt innsyn og skrive om alt, men med begrensninger på enkelte detaljer. Blant annet skulle ikke barnas navn benyttes.

– I dag har vi ingen regler om håndtering av pressen i forhold til behandling av barnevernssaker i Fylkesnemnda. Vi ønsker å åpne opp for at pressen kan være til stede og følge forhandlingene i Fylkesnemnda, sier Erik Ringberg.

Rettssikkerhet

Forfatterne mener først og fremst at dette handler om å gi barna større rettssikkerhet, men de argumenterer i boka for at også barnevernet og øvrige involverte parter tjener på større åpenhet.

I Kvænangen-saken gikk det en måned før kommunens advokat kommenterte de skarpe beskyldningene som kom mot barnevernets bruk av sakkyndige og IQ-test av Svanhild Jensen.

Forfatterne mener at en åpen behandling i alle rettsinstanser kan være med å fjerne barnevernets behov for å kommentere enkeltsaker. Dette fordi pressen selv kan komme å høre på saken før den omtales.

Sakkyndige

I boka argumenterer forfatterne også for å innføre en egen kommisjon som vurderer og kvalitetssikrer de sakkyndiges arbeid i barnevernssaker.

I dag er det gjerne barnevernet som oppnevner og bestemmer mandat for sakkyndige når saker skal opp i Fylkesnemnda.

– Vi ønsker å innføre samme prosedyre som i retten. I tingretten og lagmannsretten er det retten som oppnevner og bestemmer mandat for sakkyndige. Dagens praksis med saksoppnevnte sakkyndige er uheldig, sier Ringberg.

Taushetsplikt

Forfatterne tar også avstand fra den omfattende bruken av taushetsplikt i barnevernet. De mener at et barnevern som jobber i et vakuum uten innsyn og innspill utenfra. ikke er i stand til å finne de beste løsningene.

Barnevernet er i dag forhindret fra å gi informasjon til barnas biologiske foreldre dersom de ikke har del i foreldreansvaret. Besteforeldre får ikke informasjon om alvorlig omsorgssvikt.

Taushetsbestemmelsene hindrer også barnehage, politi og helsestasjon i å få vite om omsorgssvikt. Her går foreldrenes personvern foran hensynet til barnas beste, argumenterer forfatterne. (©NTB)