Det kvenske språket har liten beskyttelse selv om det er anerkjent som et nasjonalt minoritetsspråk i Norge,
det mener språkforsker Pia Lane. Språket får ikke noe ekstra fra staten.
Av
Susanne Hætta
Det kom ingen løfter om penger til å utvikle kvensk undervisningsmateriell da Kvenforbundet hadde møte med Kommunaldepartementet. Det bekrefter forbundsleder Henry Osima:
– Nei, men man bruker heller aldri å få løfter over bordet, sier han.
Èn pott
Når kvensk i forrige uke ble offisielt anerkjent som eget språk, mener Norske Kveners forbund at det bør følge mer penger med til det store revitaliseringsprosjektet av kvensk språk og kultur. Fra Kommunal- og regionaldepartementet fikk forbundet beskjed om at det måtte søke, men måtte regne med å kjempe om den samme pengepotten som flere samiske språkprosjekter får penger fra.
Krav på undervisning
Pia Lane forsker på kvensk språk på Universitetet i Oslo. Hun mener Regjeringen bryter den europeiske minoritetspakten dersom det ikke brukes penger på å lage undervisningsmateriell på kvensk:
– I og med at kvensk har fått staus som eget språk, så har man krav på undervisning i kvensk og ikke bare i standardfinsk, sier hun.
Lane er selv kven og kommer fra Bugøynes i Øst-Finnmark. Hun er allerede med på utarbeidingen av kvensk gramatikk og undervisningsmodeller. Så det er verken initiativ eller fagfolk det skorter på:
– Det finnes en god del opptak og forskning allerede, så det man trenger er at man får penger slik at dette kan utvikles, sier Lane.