Velg språk

Hvilke partier stiller til valg?

Velg parti

  1. Portrett av Marie Sneve Martinussen, kvinne i 30-årene. Brunt halvlangt hår, runde briller, lange øredobber. Ikledd hvit skjorte.
  2. Portrett av Kirsti Bergstø, kvinne i 40-årene. Blondt oppsatt hår, bredt smil, smykke om halsen. Ikledd en mørk genser.
  3. Portrett av Jonas Gahr Støre, mann i 60-årene. Kort grått hår, markerte øyenbryn. Ikledd hvit skjorte og dressjakke.
  4. Portrett av Trygve Slagsvold Vedum, mann i 40-årene. Skallet, skjeggstubber, bredt smil. Ikledd hvit skjorte og dressjakke.
  5. Portrett av Arild Hermstad, mann i 50-årene. Mørk kortklipt hår, svakt smil. Ikledd hvit skjorte og mørk jakke.
  6. Portrett av Dag Inge Ulstein, mann i 40-årene. Mørkt kort hår med sideskill, skjeggstubber. Ikledd jakke med rutemønster, hvit skjorte og mørkt slips.
  7. Portrett av Guri Melby, kvinne i 40-årene. Blondt halvlangt hår, smiler. Ikledd stripete genser og mørk jakke.
  8. Portrett av Erna Solberg, kvinne i 60-årene. Lyst kort hår. Ikledd kjole og en mørk jakke.
  9. Portrett av Sylvi Listhaug, kvinne i 40-årene. Bølget blondt hår, glinsende lepper, bredt smil. Ikledd hvit jakke med et mønstret skjerf om halsen.
Venstre
  • Leder
    Guri Melby
  • Politikere på Stortinget
    8 /169
  • Sist i regjering
    2018–2021
    Samarbeider helst med
  • Partiets slagord
    «Tenk nytt for Norge»

Venstre (V) er opptatt av løsninger som gir mer frihet for den enkelte, og et Norge der ingen faller utenfor. Venstre er et liberalt parti som lener seg mot borgerlig side i norsk politikk.

Kjernesaker for Venstre

Venstre har valgt ut disse fem sakene fra NRKs valgomat.

  1. Klima

    Det finnes menneskeskapte klimaendringer.

    Argumenter for og imot

    Klimaendringer gjør jordkloden varmere.

    I klimaforskernes rapporter til FNs klimapanel slås det vitenskapelig fast at utslipp av klimagasser som CO₂ fra industri og transport er den viktigste årsaken.

    Gasser i atmosfæren gjør at mindre varme slipper ut. Mer nedbør og ekstremvær er noen av flere effekter.

    Selv om det er stor vitenskapelig enighet om dette, hevder noen at menneskelig aktivitet påvirker lite. De sier at naturlige svingninger i klodens klima og varierende solaktivitet kan forklare stigende temperaturer. Dette avvises av FNs klimapanel som sier det ikke er tvil om at menneskelig aktivitet varmer opp og påvirker klimaet.

  2. Europa

    Norge må bli medlem av EU.

    Argumenter for og imot

    Den europeiske unionen EU har 27 medlemsland. Det som først var et handelssamarbeid, er nå et større politisk fellesskap som bestemmer regler på tvers av landegrensene. Regulering av strøm, arbeidsmarked, miljøpolitikk og mer blir vedtatt i Brüssel.

    Nordmenn har ikke tatt stilling til medlemskap siden vi stemte nei i 1994. Nå vil noen inn.

    Er det på tide at Norge får en stemme når EU-politikk vedtas?

    Eller har vi mest makt over eget land ved å fortsette å stå utenfor?

  3. Næringsliv

    Skattepolitikken gjør det for tøft å være gründer i Norge.

    Argumenter for og imot

    Gründere tar ofte høy risiko når de starter en ny bedrift. De må finne ut av en rekke økonomiske og administrative krav, og betale avgifter og skatt.

    Noen mener skattepolitikken i Norge gjør det for dyrt og vanskelig å starte nye selskaper, og at det går ut over lønnsomheten og viljen til å starte noe nytt.

    Andre mener at skatt må til for å ha like konkurransevilkår, og at de fleste bedrifter tåler det norske skattenivået.

  4. Skole

    Lærere må få mer autoritet i klasserommet.

    Argumenter for og imot

    Læreren skal vere sjefen i klasserommet. Men mange mener autoriteten er blitt svakere de senere årene.

    Noen skylder på uklare lover og elevrettigheter som går langt. Eller de mener at stor mengde arbeidsoppgaver og for lite frihet for lærerne gjør jobben krevende.

    Stortinget har nå gitt lærerne større mulighet til å gripe inn fysisk mot elever som forstyrrer. Men noen frykter at fokuset på lærernes autoritet kan gi en gammeldags skole som blir for opptatt av disiplin.

  5. Ukraina

    Norge har gitt altfor lite pengestøtte til Ukraina etter Russlands store angrep i 2022.

    Argumenter for og imot

    Russlands krigføring gjør at Stortinget har vedtatt «Nansen-programmet». Mer enn 200 milliarder skal gå til våpenhjelp og oppbygging av Ukraina fram til 2030.

    Men Norge har også tjent mye fordi krigen gjorde at vi solgte mer gass mens prisene steg. Norge har fått kritikk for å gi for lite.

    Noen mener rike Norge burde gitt mer. Andre mener de norske bidragene har vært store og gode nok. Atter andre mener vi burde gi langt mindre.

Oppslutning siden valget i 2021

Grafen viser Venstres oppslutning i stortingsvalget 2021 og NRKs meningsmålinger fra Norstat de siste fire årene.

Hvor enig er du med Venstre?

Valget er 8. september 2025

Alle norske statsborgere som fyller 18 år i 2025 har stemmerett.

Du kan stemme på valgdagen eller på forhånd. På valgdagen må du stemme i kommunen du er folkeregistrert i.

Dersom du skal forhåndsstemme kan du gjøre det i hvilken som helst kommune fra 11. august til 5. september. Les mer om forhåndsstemming på valg.no.

Du kan også tidligstemme hvis du trenger å avgi stemme før forhåndsstemmingen starter, for eksempel om du bor i utlandet. Les mer på valg.no.