Det blåser kraftig og ofte på de skotske Orknøyene nord for det britiske fastlandet.
Bonde Harvey Johnston har et uvanlig problem.
Han produserer mer vindkraft enn han klarer å bruke opp.
For mye av det gode
Øygruppa som ikke får brukt opp den fornybare strømmen sin.
Det gir perfekte forhold for produksjon av vindkraft. Øyene produserer mer fornybar strøm enn de klarer å bruke opp.
Bonden med egen vindturbin tjener 7.000 pund, eller 88.000 kroner i året på å selge strøm til det nasjonale nettet. Så kjøper han tilbake det han trenger til eget forbruk. Det blir dyrt når det er vindstille, men det er et sjeldent problem her. Han går altså i pluss.
Det er over 1.000 slike mikrokraftverk på Orknøyene. Men strømkabelen til det britiske fastlandet har for lav kapasitet til å eksportere alt som produseres.
Overskuddet av både naturressurser og grønn strøm har skapt et miljø for kreative løsninger og utvikling av ny teknologi på øygruppa.
Orknøyene var i mange hundre år underlagt norsk styre. Helt siden steinalderen har øygruppa vært et senter for teknologisk utvikling.
Nå omdannes overskuddsstrøm til hydrogen, som kan lagres og senere brukes til andre formål. På kaia i Kirkwall omdannes hydrogen til strøm som brukes av øygruppas ferger.
Syntetisk drivstoff for fly er utviklet av grønt hydrogen og produsert på Orknøyene for det britiske luftforsvaret. Og ja; de har gjennomført en flyvning med slikt drivstoff.
Et tidevannskraftverk ligger i sjøen mellom noen av øyene. Her er tidevannet spesielt kraftig, og denne maskinen produserer strøm for det nasjonale britiske strømnettet.
Også bølgekraftverk testes ut på Orknøyene. Selskaper fra hele verden bruker øygruppa for å teste ut teknologien sin. Etterspørselen har økt det siste året.
«Krigen i Ukraina er forferdelig, men har vært merkelig positiv for utviklingen av fornybar energi. Plutselig har folk forstått at energi er en greie.»
Til tross for overskuddet, planlegger Orknøyene å produsere enda mer fornybar elektrisitet. Dét er nemlig kravet for å få en ny og større kraftkabel til det britiske fastlandet.
Men ikke alle på Orknøyene deltar i fornybarfesten. Noen fyrer med torv.
Stuart Broadhurst er keramiker i en trekkfull gammel steinbygning. Men den elektriske keramikkovnen står ubrukt, til kattens glede og Stuarts fortvilelse.
Han har ikke råd til strøm. Den er blitt for dyr. Både torv og grillkull er billigere. Folk på Orknøyene betaler mer for strøm enn i resten av Storbritannia på grunn av beliggenheten langt fra sentrale strøk.
Keramikerens gamle steinbygning med verksted blir for kald. Han bor i bobilen.
Mens bonde Harvey Johnston blir betalt for strømmen han bruker, og har flere frysere fulle av kjøtt fra gården.
Folk NRK møter ved den mektige St. Magnuskatedralen i Kirkwall synes systemet er urettferdig. De som bor her bør få billigere strøm, hvis det skal settes opp flere vindparker her, mener de.
Orknøyene har det alle nå kjemper om; nok energi fra fornybare kilder. Men samfunnet her viser oss også noen av dilemmaene med distribusjon og prising av strøm.
Ansvarlig redaktør: Vibeke Fürst Haugen
Nettsjef: Hildegunn Soldal