Gatene i Portmeirion i Wales er stille etter mørkets frembrudd.
I denne landsbyen bor det ingen.
Likevel er det masse folk her.
Britenes Italia
Da har alle besøkende reist hjem.
Med unntak av turister som kjøper overnatting i ett av byens særpregede hus.
I rådhuset står en byste av mannen bak Portmeirion. Den walisiske arkitekten Clough Williams-Ellis bygde landsbyen mellom 1925 og 1975.
«Jeg ville vise frem at arkitektur kan være gøy, underholdende, interessant og fengslende.»
Han skal ha nektet for påstander om at inspirasjonen var den italienske fiskelandsbyen Portofino, men innrømmet at han ville gjenskape Middelhavets stemninger.
Allerede ved inngangen til landsbyen minner fresker i taket om sydligere strøk. Williams-Ellis ville at folk skulle komme inn i landsbyen under flere bueganger.
Fargevalget er heller ikke typisk britisk.
Hotellet var originalt et herskapshus fra 1850. Williams-Ellis var aldri i tvil om at bygget skulle få stå, og han pusset det opp og gjorde det til et hotell allerede i 1926.
Han tok med seg forfalne bygg og bygningsdeler fra andre steder og kalte landsbyen «et hjem for falne bygninger».
Det er nok av detaljer å studere.
En Buddha-statue har fått sin egen paviljong under byens dom.
Turister fra hele verden kommer hit for å få et gjensyn med stedet som var filmkulisse for TV-serien The Prisoner på 1960-tallet.
Statuer hører også med i en middelhavsinspirert landsby. Arkitekt Williams-Ellis var 92 år da han bygde sin siste bygning i Portmeirion.
Det er vakkert og fascinerende, men ikke noe ekte liv i landsbyen. Her er det bare turister, som må betale inngangspenger for å komme inn.
Og når porten stenges for dagsturistene, har natt-turistene britenes Italia for seg selv.
Korrespondent
Gry Blekastad Almås
Fotograf
Håvard Blekastad Almås
Ansvarlig redaktør: Vibeke Fürst Haugen
Nettsjef: Hildegunn Soldal