- Rakettene flyr heldigvis over hustakene nå
Galina (82) og Jelena (56) er tilbake i landsbyen sin.
I ett år var mor og datter flyktninger i Norge.
I Brandbu på Hadeland.
Men Galina ville hjem. Til landsbyen, huset og kjøkkenhagen.
Våren 2023 var de tilbake. Jelena savnet mannen sin og jobben på sykehuset i Kharkiv.
Agurker fra kjøkkenhagen.
Pannekakene er fylt med kjøtt fra egne kyllinger.
Russiske soldater brukte landsbyen som base for å bombardere byen Kharkiv.
«Det var bombing hele tida. Først fra den ene siden. Fem minutter senere fra den andre. Du kunne se at brant der, og der og der.»
I to måneder gjemte Galina, Jelena og ektemannen hennes seg i kjellerboden i uthuset.
«Det var forferdelig. Vi hørte at bakken skalv.»
Blant konserverte grønnsaker, plasserte de senger og satte inn en vedovn.
Til slutt måtte de forlate hjemmet sitt.
Landsbyen ble evakuert.
I dag er de fleste husene tomme eller bombet i stykker.
«Rakettene flyr heldigvis over oss nå. Noen er på vei til Kharkiv eller andre steder i Ukraina. Det er hele tiden eksplosjoner.»
De er ikke helt alene i gata.
Ljudmila og barnebarnet Jeva har også kommet tilbake til landsbyen.
Jeva har funnet tre lekekamerater i nabolaget.
«De heter Sofia, Margareta og Lisa.»
Galina ble født i Sibir. I landsbyen har folk alltid snakket russisk.
Hun forstår fortsatt ikke hvorfor Russland gikk til krig.
«Vi er russere i et grenseområde. Ukrainere bor i Belgorod. Vi bor her. Men nå bomber de oss.»
Drømmen er at det gode livet en dag skal vende tilbake til landsbyen.
Men de er vant til å klare seg selv.
Pensjonen til Galina er på litt over 800 kroner i måneden.
Hunden Bimka bodde hos naboer da Galina flyktet til Norge.
I Norge fikk Galina venner for livet.
Hun har fortsatt notatene med norske ord og setninger.
«Folk i Norge var så oppmerksomme. Alle hilste på meg. Det var så godt å se at folk lo og var glade. »
Nå venter hun på våren.
Da skal hun så frø til grønnsaker og blomster i kjøkkenhagen.
«Husk å skåle for at det snart blir fred.»