Konfirmantene

Hva har skjedd med den norske konfirmasjonen?

Dette er Charlotte, men hun kalles bare Lottie. Hun er 15 år – konfirmasjonen nærmer seg.

Mammaen hennes har konfirmert seg. Lottie ønsker nå å føre tradisjonen videre, men på en litt annen måte enn mamma.

Bunaden er den samme – blå trønderbunad. Men Lottie skal konfirmere seg humanistisk.

Familie kommer reisende til Trondheim fra både England og rundt om i Norge. Lottie gleder seg skikkelig til den store dagen.

Hvorfor hun konfirmerer seg, er hun derimot ikke sikker på.

«Jeg visste ikke at jeg hadde noe annet valg, men tror jeg hadde valgt å konfirmere meg uansett.»

Lottie

Lotties pappa fra England forstår ikke hvorfor hun skal konfirmere seg. I England har de ingen tradisjon for det – med mindre du vil bekrefte den kristne troen etter dåpen.

Han tenker at konfirmasjon er knyttet til religion, noe humanistisk konfirmasjon ikke er.

«Mamma er veldig glad for at jeg skal konfirmere meg, og bryr seg ikke om det er kristelig eller humanistisk. Pappa skjønner ikke helt hvorfor jeg skal ha en konfirmasjon, men han støtter det.»

Lottie

Mange synes det er vanskelig å vite hva som er riktig når det kommer til konfirmasjonen. Hvorfor velger de som de gjør? Er det tradisjon, eller eget ønske?

Vi fikk mange svar da vi spurte konfirmanter på TikTok hva de har valgt, og hvorfor.

Mellom fagott- og pianospilling, bruker Halvor mye av fritiden til flysimulatorspill. Han drømmer om å bli pilot. For ham blir konfirmasjonen en overgang fra ungdomstiden til voksenlivet.

«Du har blitt litt eldre, du har blitt voksen. Jeg synes det er gøy med fest, og å møte familie igjen.»

Halvor

Begge foreldrene til Halvor konfirmerte seg kirkelig. Halvor skal selv konfirmeres humanistisk.

Da foreldrene var unge, var det naturlige valget å konfirmere seg i kirka.

Klassen hans er splittet. Halvparten velger kirkelig konfirmasjon, den andre halvparten gjør som Halvor.

Tradisjonen er i endring: Det er ikke lenger slik at den norske konfirmasjonen nødvendigvis er en religiøs begivenhet.

Hvorfor er det slik?

«Det er større rom for å velge annerledes nå enn det mamma, pappa eller bestemor gjorde.»

Flere og flere velger humanistisk fremfor kirkelig konfirmasjon.

Men det er stadig flere som også dropper konfirmasjonen helt.

Antallet går jevnt nedover, selv om det er omtrent like mange i konfirmasjonsalder nå som før.

I 2007 var det nesten 70 prosent som konfirmerte seg. I 2020 var det bare halvparten som gjorde det.

Til tross for at færre konfirmerer seg nå enn før, øker andelen humanistiske konfirmanter hvert år. Det forteller Andreas Larsen.

– Jeg tror det kan ha en sammenheng med de endringene vi ser i livvsynsnorge generelt. At stadig færre tror på Gud, sier Larsen.

«Det er veldig mange valgmuligheter. Det å ikke konfirmere seg i det hele tatt, er et mer akseptert valg nå enn før.»

- Kateket i Den norske kirke Eirik Jørgensen

Konfirmasjonen

Lottie er nå konfirmert.

Hun smiler når hun forteller om dagen.

Det var kjempekoselig, og jeg fikk mange fine taler, forteller Lottie.

Noen av gjestene trodde hun konfirmerte seg av religiøse grunner, og hadde kjøpt kors i gave.

– Det skal byttes, ler Lottie.

Journalist og grafiker

Kristin Rydland

Journalist

Jenny-Krihke Dragsten Bendiksen og Kirsti Kringstad

Fotografer

Erlend Lånke Solbu og Morten Waagø

Redaktør

Amund Aune Nilsen
Ansvarlig redaktør: Vibeke Fürst Haugen
Nettsjef: Hildegunn Soldal