Bajkalselen er en av veldig få selarter som bare lever i ferskvann. Forskerne blir ikke helt kloke på nøyaktig hvordan den kom hit.
Hils på en skapning de færreste av oss har møtt.
Søtt selskap
I Bajkalsjøen, milevis fra havet, lever en helt unik selart.
Etter elleve måneder i magen, fødes selungene i snødekte huler på isen. De første ukene er de dekket med hvit pels.
I starten kan de ikke svømme, og er heller ikke redde mennesker. Noen uker seinere blir pelsen grå.
Så er selungene klare til å utforske den magiske verdenen under isen. De kan lære seg å holde pusten i 70 minutter, og dykke opptil 400 meter ned.
«Det mest sannsynlige scenariet er at forfedrene deres kom til innsjøen via elver for flere millioner år sia.»
De lever av fisker som også er unike for innsjøen. I tillegg har de utvikla kamlignende tenner som gjør at de kan spise seg gode og mette på plankton.
Bajkal er verdens djupeste innsjø. Den er også verdens eldste. Området er fullt av dyr og planter som ikke finnes noen andre steder i verden.
Bajkal ligger sør i Sibir, langt fra havet der slektningene til selene bor. Innsjøen inneholder en femtedel av alt ferskvann i verden.
Bajkal er dekka av is i fire til fem måneder i året. I denne perioden går selene kraftig ned i vekt.
Hunnene kan få opptil 20 unger i løpet av livet.
Selene kan bli opptil 140 cm lange og veie opp mot 130 kg. De kan bli 50 år gamle.
Selene blir jakta på, men i løpet av de siste 40 åra har de blitt stadig flere.
Er det på grunn av mindre forurensing? Eller at de ikke har noen konkurrenter? Forskerne veit ikke hvorfor.
Denne lille krabaten har i hvert fall ikke tenkt seg noe sted.
Kilder:
Yuuki Watanabe, Jukka Palo, Wikipedia, Store norske leksikon og Bajkal explorer
Ansvarlig redaktør: Vibeke Fürst Haugen
Nettsjef: Hildegunn Soldal