Historien om kvenflagget begynte mange hundre år etter kvenfolkets egen historie.
Selv om mange kilder viste til at kvenene var en egen folkegruppe som hadde vært i området allerede på 1500-tallet, var det ikke kjent at de hadde hatt et eget flagg.
I dag kan du igjen se det blå flagget med motiv av en gul blomst på flaggstengene rundt om i hele Norge.
Flagget tilhører kvenfolket som siden 1998 har hatt status som en nasjonal minoritet i Norge.
I dag, 16. mars, feirer de sin dag: kvenfolkets dag. Derfor er deres flagg nå heist opp i mange kommuner, fra Kirkenes helt til Kristiansand.
Å velge et felles flagg for minoriteten som har spredt seg i Norge, Sverige og Finland, var ikke en enkel sak.
Selv om flagget ble tegne allerede i 2007, tok det 10 år før det ble anerkjent som et felles symbol for kvenene.
Kvenflagget
Flagget som nesten delte en folkegruppe i to.
I tillegg ble kvenene sammen med samene fornorsket av den norske staten, noe som førte til at interessen rundt sin egen kulturarv ble svekket i løpet av 1900-tallet.
I 2006 tok den kvenske organisasjonen, Kvenlandsförbundet, imidlertid initiativet til å lage et kvensk flagg. Fordi de mente at kvenene også må få et eget felles flagg.
TORGRIM HALVARI
– Derfor lyste vi ut en tegnekonkurranse blant våre medlemmer i 2006 for å finne et aktuelt flaggdesign.
Det sier Bjørnar Seppola som da var forbundets leder. Ifølge ham fikk de inn mer enn 20 forslag. 124 medlemmer stemte på sin favoritt.
Vinnerbidraget er det vi i dag kjenner som flagget til kvenene. Det var tegnet av Bengt Johansson-Kyrö fra Jukkasjärvi i Nord-Sverige.
Motivet er inspirert av en solblomst som er funnet på en rekke gjenstander på Nordkalotten. Nordkalotten er områdene nord i Norge, Sverige og Finland.
Forbundets neste steg var å få de andre organisasjonene til å vedta flagget.
Men flagget møtte motstand fra de andre organisasjonene. Mange i miljøet mente blant annet at det var unødvendig med et eget flagg.
– I tillegg ville ikke de andre kvenske organisasjoner bruke flagget som vi hadde valgt og vedtatt, sier Seppola.
På grunn av striden mellom organisasjonene og innad i miljøet, valgte Kvenlandsförbundet å vedta flagget alene i 2009 og brukte det kun på egne møter.
Sander Larsson Framnes
– Vi var først imot flagget, men ble etter hvert enige om at kvenene måtte få et eget flagg.
Det sier Trygg Jakola som da var styremedlem i én av de andre kvenske organisasjonene, Norske kveners forbund.
Ifølge Jakola var de ikke sikker på om flagget som var foreslått var det riktige valget for kvenene.
– Noen mente at vi måtte ha et flagg med kryss i, som I de nordiske flaggene. Andre mente at vi heller burde ha striper fordi de fleste flaggene i verden har det.
«– Vi diskuterte så lenge at flere begynte å bli lei. »
Samtidig som Jakola og forbundet i 2013 prøvde å bestemme seg for hva de skulle mene om designet på flagget, valgte Seppolas organisasjon å gjøre noe med den fastlåste situasjonen.
Seppolas organisasjon tok kontakt med ordfører i Kiruna. Etter en prat valgte kommunen å heise kvenflagget 13. mars 2013. Det var første gang flagget ble heist på et offentlig sted.
16. mars 2017 ble flagget heist for første gang i Norge, ved rådhuset i Storfjord i Troms.
Hilde Porsanger
Samme år stemte forbundet til Jakola over flagget som Kvenlandsförbundet hadde vedtatt for åtte år siden. Blant styremedlemmene stemte 10 av 17 for flagget som var vedtatt.
Vilde Chistoffersen Walsø
Selv om flaggsaken delte det kvenske miljøet, har det nå blitt kvenenes felles flagg.
Solblomsten, eller kvenrosen som noen velger å kalle den, har også blitt et av kvenenes viktigste symbol og blir jevnlig brukt i kunsten.
I tillegg har flere kommuner valgt å heise det kvenske flagget på kvenfolkets dag.
I dag kan du se det kvenske flagget på 25 offentlige steder rundt om i hele landet.
Journalist
Tomi Vaara
Grafiker
Hans Ludvig Andreassen
Ansvarlig redaktør: Vibeke Fürst Haugen
Nettsjef: Hildegunn Soldal