Den store ungdomsjakta

Unge jegere er en kraftig økende trend i Norge.

Erik Andreas (22) og Sindre (22) følger spent med.

22-åringene skal være med tre mer rutinerte jegere på rådyrjakt i Froland.

Det er en noe spent stemning før jakta, som alltid. Samtalen handler om strategi.

Hvor er det lurt å gå med de to hundene? Hvor bør posterne stå?

Og ikke minst: hvor er det sett dyr de siste dagene?

Dachshunden Sako er klar for jakt. Hund med GPS-peiler er standardutstyr for svært mange jegere.

Lite overlates til tilfeldighetene. Arnfinn og de andre jegerne har til sammen svært mange års erfaring.

De setter pris på å jakte med ungdommene.

De sier at Erik-Andreas (22) og Sindre (22) bringer verdifull erfaring til jaktlaget.

De har jaktet vilt i mange år allerede, til tross for alderen.

Så er de i gang.

Når jegerne fordeler seg i terrenget er det viktig å bevege seg effektivt og med minst mulig støy.

Sindre viser hvor han vil gå.

I løpet av det siste året har antall medlemskap i Norges Jeger- og Fiskerforbund økt med flere enn 7700.

Mange av de nye medlemmene er jegere under 30 år, ifølge forbundet.

- Vi er i ferd med å runde all time high, sier informasjonssjef i forbundet, Espen Farstad, som selv er en erfaren jeger.

Totalt kan forbundet sentralt og de lokale foreningene skilte med flere enn 121 000 medlemskap.

Sindre har kommet seg på post. Rifla er aldri langt unna.

På GPS-mottakeren kan Sindre følge med på hvor hunden beveger seg i terrenget.

Gjennom radioen snakkes det lavmælt om observasjoner og strategien videre.

Sansene er skjerpet. Var det en bevegelse i buskene?

Kommer hunden nærmere? Sindre har sittet her i et par timer nå.

Så høres ett skudd.

Fra radioen kommer bekreftelsen fra Erik-Andreas. En liten bukk er felt. Snart blir det samling rundt bålet.

På en egnet plass sanker de tørre kvister til et passe stort bål.

To fornøyde jegere er framme ved bålplassen. Sako har gjort forarbeidet, så Erik-Andreas kunne felle råbukken.

Tiden rundt bålet er en viktig del av jakta, mener Erik-Andreas. Som kan nyte lunsjen i visshet om at morgenens jakt allerede har vært vellykket.

Heller ikke Sako ser misfornøyd ut.

Erik-Andreas forteller Sindre og de andre jaktkameratene om hvordan han felte spissbukken.

De gleder seg til å se dagens jakttrofé, men det må vente til bålingen er over.

Leif Atle følger spent med på samtalen.

Morgenens jakt er over, og Erik-Andreas og Sako kan notere seg for denne fine råkalven på merittlista.

Nye jakteventyr ligger fortsatt foran dem. Nå er det klart for elgjakt.