Vår historie starter i London tidlig i 1963, da en viss Andrew Loog Oldham, tidligere presseansvarlig for The Beatles i en alder av 19 år fant sitt eget band å være manager for nemlig The Rolling Stones, Stones skrev på det tidspunktet ikke sine egne låter og hadde gitt ut en singel i juni 1963 den gamle Chuck Berry låta ”Come On”.

Andrew Loog Oldham

Tynt låtrepertoar

Andrew Loog Oldham en selvgjort entrepenør og skikkelse i Londons voksende musikkscene, visste at Stones trengte en singel utenom det vanlige, for å bryte ut av den lokale R&B scenen. Hvor Stones ikke var mer enn en av mange håpefulle. Dette tynget Andrew som tross sin unge alder allerede var en erfaren publisitetsjeger.

Han hadde booket inn Stones for å øve inn nye låter i en jazzklubb i Soho, Studio 51 som lå i Great Newport Street en sidegate til Charing Cross Road. Der manifesterte seg det faktum at Stones sitt låtrepertoar var heller ganske tynt.

To solstråler

Da var det skjebnen slo til en regntung sen London formiddag. Andrew Loog Oldham forteller:

”Det ble mer og mer klart for meg at Stones sine versjoner av sorte R&B hits hverken gjorde originalene rettferdighet eller ville gi oss den hiten vi trengte for å nå de virkelige store høydene. Klokken var ca. Halv tre en mørk og tung London formiddag og mørkere ble det jo mer vi finkjemmet Stones sitt repertoar for en hit. Jeg tok meg en tur ut, tok til høyre og begynte å gå nedover Charing Cross Road i retning Leiecester Square. Jeg måtte lufte mitt mørke humør.

Gavemilde The Beatles

Rett ved undergrunnsstasjonen til Leiecester Square kom to solstråler ut av en taxi, det var en synlig påseilet John Lennon og en lettere brisen Paul McCartney. Jeg var usikker på om de ville kjenne meg igjen fra mine PR dager for The Beatles, men til min store overaskelse, gjenkjente de meg straks og vinket meg over etter å ha betalt taxien. Dette var første gang jeg hadde sett dem etter jeg hadde sluttet som deres PR-ansvarlig. Lennon og McCartney hadde akkurat kommet fra en lunch til deres ære.

Lyst på en låt?

De så på mitt mørke ansikt og så med en gang at noe var galt. Lennon sa ”Nå Andrew, hva er galt?”. Jeg forklarte at jeg ikke hadde noenting å spille inn til Stones andre singel. De smilte til meg og til hverandre og sa jeg ikke skulle bekymre meg, ettersom de hadde akkurat skrevet en låt de ikke selv hadde spilt inn ennå. Vi snudde med en gang og gikk tilbake til klubben hvor Stones desperat holdt på og øve.

Ladies & Gentleman: here are Britain`s latest hitmakers...

Vi gikk ned i kjellerlokalet, hvor Stones satt og slappet av mellom to låter og alles ansikter lyste opp når de så at jeg hadde tatt meg John og Paul. De forklarte raskt at de hadde skrevet en låt de ennå ikke hadde spilt inn selv og at Stones kunne få den hvis de ville. John sa låta het ”I wanna be your man”, forklarte raskt grepene, skrev ned teksten og gjorde også ferdig ett par overganger, der og da.

Alt dette tok kanskje 20 minutter, mens Stones sto måpende rundt og så på. Stones nikket anerkjennende, jeg gned meg i hendene og John og Paul dro videre til det neste engasjementet de hadde den dagen. Vi hadde fått vår hit, dette kunne ikke gå galt.”

Og hvordan det gikk videre, vel det er som de sier historie...

Nok sagt; ”Ladies & Gentleman, Britain`s latest hitmakers: THE ROLLING STONES!

Av Thomas Felberg