Om du skal til San Francisco, sørg for å ha blomster i håret. Om du skal kjøre fra Bergen til Trondheim, ta med en tykk genser, Muzzlewhite og masse niste. For det er langt. Langt mellom veikroene. Langt mellom pausene til vindusviskerne. Langt igjen, men du vil ikke ut av bilen.

Tøffe gutter, fin musikk

Romantisk stemme

Vokalist Tore Aurstad har en stemme med mørke og melankoli. Den kan være behagelig monoton for grå timer på landeveien, og ulykkelig romantisk for grå dager hvor du holder deg hjemme. Og du hører den best i de tre duettane med kvinnelige vokalister.

Eng med muslinger

Muzzlewhite. Det er et navn det er vanskelig å assosiere noe til. Det kan være en figur fra barne TV eller et lite, nesten øde, sted. Bandets nettside forklarer navnet som ei eng nær der en kan finne muslinger, eller nokke sånt. Men de forklarer ikke hvorfor de valgte å kalle seg det.

Komplisert lydbilde

fin bil, fin musikk

Musikalsk minner Muzzlewhite om Madrugada, Spain og Grant Lee Buffalo. Bare med et ennå mer komplisert lydbilde. Og det kan være noe av forklaringen på hvorfor de har brukt så lang tid på denne plata.

Og det som er fint med reiser, er at de gjerne kan vare ei stund. Og blir du lei og skulle ønske du var framme, så er det bare å kjøre ut i veikanten. Slå av vindusviskeren. Skru opp lyden. Så er du der.

Av Njål Engesæth, Kaliber