Ben Christophers pleier å se flidd ut. Damene ser i hvert fall ut til å like det de ser. Men i dag ligner han mer en sliten alkoholiker enn en popstjerne. Blikket er ikke så skjerpet som det pleier, og den til vanlig tynne haken er ubarbert. Sånn går det når fristelsene blir for store i Oslo.
- Crewet og jeg hadde planer om en rolig kveld, men vi ble oppe litt lenger enn vi burde. Og så gikk vi til hotellbaren, og ble oppe enda litt lenger. Men det går bra nå, ler han.

Lei av tog

Til vanlig er det selve reisingen som tar på.
- Jeg var på turné med Tori Amos i fjor, og det var slitsomt. Vi kjørte hele Europa rundt i tog. Det var det beste jeg har vært med på, men togene var helt fryktelige. Jeg hatet det. Aldri mer tog…

- Helt forferdelig

Ben in concert. (Foto: Anne-Marie Bickerton)

Reisingen tar på musikken også. Etter hans siste lange turné maktet han ikke skrive god musikk på en god stund. Det kan bli lenge til neste album fra Ben Christophers. Planen er neste år, men forrige gang han var ferdig med en turné klarte han ikke å skrive bra musikk på mange måneder.
- Det låt som låter som var skrevet på veien. Og det holder ikke. Det tok meg 18 måneder før jeg klarte å skrive noe bra. Det var en fryktelig tid. Helt forferdelig. Jeg trodde jeg hadde glemt hvordan jeg skulle skrive låter. Sånn vil jeg aldri ha det mer.

Leker med gitar og synth

Forrige Christophers-plate inneholdt mer inspirasjon fra elektronika-scenen enn debuten. I og med at han har flere elektro-artister med seg i cd-bunken på turné er det gjerne ikke å dra det for langt å anta at neste album vil forsterke denne trenden?
- Jeg tror at jeg alltid vil leke med elektronika. Inspirasjonen min kommer mye fra Kraftwerk, Joy Division og spesielt Talk Talk. Jeg elsker måten de leker med synth og gitar på. De gjorde det på en praktfull måte. Så ja. Jeg kommer nok til å utvikle meg når det gjelder elektronika. Men i hjertet mitt er jeg i bunn og grunn en singer/songwriter. Det er der det hele starter.

ABBA-fjortis

Som fjortis etterlignet Ben Christophers funky musikere foran sitt engelske speil.
- Jeg brukte å etterligne trommiser og bassister fordi jeg likte 70-talls-funken med James Brown og sånn. Men da pop ble veldig imagebevisst på 80-tallet, ble jeg det også. Så da var det plutselig David Sylvian, Japan og Abba som stirret tilbake på meg fra speilet. Abba er der fremdeles av og til, smiler han.

Av Totto Mjelde, Musikkmisjonen
På nett av Tor-Erling T. Ruud, NRK Upunkt