En film med Tom Cruise er aldri dårlig. ”Collateral” er heller ikke det, men er samtidig et stykke unna den kvaliteten vi er vant til fra både Cruise og regissør Michael Mann.
Ålreit
Det er en ålreit spenningsfilm, men jeg satt bedagelig tilbakelent når jeg egentlig burde ha sittet ytterst på stolsetet, klakket med tenner og tørket kaldsvette.
Mareritt
Tom Cruise spiller leiemorderen Vincent som havner i baksetet til taxisjåføren Max (Jamie Foxx). Han ber om å bli kjørt rundt til forskjellige adresser i Los Angeles, men når Max skjønner hva passasjeren driver med, starter marerittet. Han kommer seg ikke unna, men politiet og FBI er på sporet av drosjen. Problemet er at de føderale mistenker Max for å være morderen.
Stilig
Regissør Michael Mann er ingen hvem som helst. Mannen bak ”Miami Vice”, ”Den siste mohikaner” og ”Heat” leverer en film med et sikkert billedspråk, stilig lydspor og dyktige skuespillere. Tom Cruise fungerer godt som kald, gråhåra leiemorder og Jamie Foxx er flink som desillusjonert drosjesjåfør som nekter å gi slipp på drømmen om egen limousin-business. Men filmen lider samtidig under selve utgangspunktet for historien. Hvor smart er det egentlig for en leiemorder å ta drosje på en slik rundtur? Er ikke det en større risiko enn å kjøpe et kart, leie en bil og kjøre selv?
Trekker ned
Det er heller ikke særlig troverdig at Max er totalt ute av stand til å melde fra til noen om situasjonen. Han har også mange sjanser i løpet av natten til å stikke av, men forholder seg passiv. Derfor blir han utsatt for flere hendelser som ville fått de fleste personer til å bryte sammen, men få minutter etter snakker han rolig om limosin-drømmen sin igjen. Han velger også å bruke beina i stedet for å sette seg inn i en tilgjengelig bil i en scene der han har svært dårlig tid. Det er sånt jeg synes er dumt på film og det trekker ”Collateral” ned noen hakk.
Solid
Likevel er dette solid underholdning som i alle fall viser at Tom Cruise kan spille hva som helst og gjøre det godt. Filmen er også full av småroller som gjør inntrykk, spesielt i en scene fra en jazzbar. Og avslutningen er spennende nok, med en sluttreplikk som jeg vedder på at Tom Cruise er ganske fornøyd med.
Av Birger Vestmo, NRK P3