Men i perioder er ”National Treasure” nettopp det. Kjedelig. Den oppfyller underholdningsforventningene mine av og til, men bare akkurat sånn passe. Den mangler sjarm, humor, spenning og spektakulære stunts. Regissør Jon Turteltaub har laget et actioneventyr som rett og slett er fryktelig middels.

Historien er en DaVinci-koden-lignende suppe med tempelriddere, frimurere og skattejegere. Cage spiller Benjamin Franklin Gates, som har vært på jakt etter en mystisk skatt i årevis. Han tror at det finnes et usynlig skattekart på baksiden av den amerikanske uavhengighetserklæringen. Men andre er også på jakt etter skatten og Gates får med seg sin assistent Riley og nasjonalarkivaren Abigail for å komme dem i forkjøpet.

Nicolas Cage kan fremdeles være actionhelt, her i ren standardvariant, mens Sean Bean ennå kan noen knep som filmskurk, heldigvis litt mer lavmælt enn standardvarianten. Men far og sønn-forholdet mellom Cage og John Voight er elendig skildret og sidekick’en Justin Bartha er for anonym til å fremheve seg. Diane Kruger har også fryktelig lite spennende rolle som nasjonalarkivaren. Det verste er likevel å se en totalt uinspirert Harvey Keitel som FBI-mann. Det ser ut som om han gleder seg til å høre ”cut” i hver scene.

Det som feiler filmen er mangel på fantasi, både fra regissør Turteltaub og de tre manusforfatterne. Joda, heltene reiser USA rundt etter spor og er til og med en tur nord for polarsirkelen, men jeg får ikke eventyrlyst av det. Jeg har sett alt før og det er mye mindre gøy å se det den 400. gangen enn det var den første. ”National Treasure” hører hjemme på DVD en kveld du har absolutt ingenting bedre å foreta deg. Jeg synes det er litt råflott å spandere en kinotur på denne filmen, det er den ikke verdt.

Av Birger Vstmo, NRK P3.

På nett av Marte Fougner Hjort, NRK Upunkt