Kort i luggen

”Min misunnelige frisør” er kort i luggen. En time og 20 minutter tar det å fortelle historien om en mann som trenger fornyelse og en sjalu frisør som klorer seg fast til sin siste faste kunde. Men mer trengs ikke for å fornøye oss med litt humor, drama og en dose romantikk. Regissør Annette Sjursen debuterer med en stilsikker spillefilm, selv om den av og til virker en smule for tradisjonell.

Ny frisyre

Bent (Gard Eidsvold) lever slavisk etter rutinen og har gått til frisøren Frank (Bjørn Sundqvist) i hele sitt liv. Men han har nådd et punkt der trangen til ny frisyre er overveldende. Problemet er at Frank følger nøye med hva Bent foretar seg. Og når Bent blir betatt av den nye aromaterapeuten Sussie (Hildegunn Riise) og klipper seg hos en konkurrent, blir Frank nødt til å gjøre noe drastisk for å beholde Bent, sin egen salong og sin egen eksistens.

Påtrengende

Bjørn Sundqvist spiller frisøren Frank slik vi alle kjenner ham. De fleste har en eller annen gang blitt klippet av en frisør av den gamle skole. Det skulle være kort, kort, kort og vannkjemmet for gutta. Jeg hadde en slik frisør en gang. Han tok ut all sin aggresjon og dårlige dagshumør på kundenes hår. Men nok om det. Sundqvist spiller glimrende. Vi vet ikke helt om vi skal synes synd på Frank, eller synes han er en plageånd. Han kan virke påtrengende og overivrig, men i noen scener avslører han sin redsel for å bli overtallig, ubrukelig og avlegs. Alt han vil er å klippe. ”Jeg klipper, derfor er jeg!” Men tiden har gått fra en frisør av den gamle skole.

Blomstrer opp

Gard Eidsvold gjør også en god rolle som den grå musa Bent som sitter fast i rutinen og etterhvert legger skylda på frisøren. Med den nye frisyren ser vi Bent blomstre opp fra gjørma, selv om blomsten aldri kommer langt opp fra jorda. Hildegunn Riise spiller aromaterapauten Sussie, som har et unødvendig handikap som historien godt kunne klart seg uten.

Helskinnet

Annette Sjursen debuterer altså som regissør av spillefilm og kommer absolutt helskinnet fra oppgaven. Jeg skulle kanskje ønsket at hun tok litt flere sjanser med billedspråket. Det blir veldig tradisjonelt og ikke altfor spennende. Men ”Min misunnelige frisør” er godt håndverk med drevne skuespillere og en morsom idé i bunn.

Av Birger Vestmo, Filmpolitiet