Sympatiske skuespillere gjør at man sjarmeres av et rosa åttitallseventyr som følger oppskriften fra "Big" og andre rollebyttefilmer.
Av
Birger Vestmo

Regi: Gary Winick
Med: Jennifer Garner, Mark Ruffalo, Andy Serkis, Kathy Baker
Den amerikanske komedien "13 snart 30" starter med glitter, rosa skrift og stemmen til Belinda Carlisle. Det skulle si det meste om hvordan filmen er, og hvilket publikum den søker. Ja, dette er en rosenrød og romantisk fjortisfantasi bygget over samme lest som "Big" og alle andre filmer der roller byttes og man ser seg selv i nytt perspektiv. Ideen er gammel, men filmen sjarmerer med Jennifer Garner i hovedrollen.
 |
- Lærte du de hoftevrikkene i "Ringenes Herre", eller? Andy Serkis tar spranget fra Gollum-figuren til dansegulvet sammen med Jennifer Garner i "13 snart 30". (Foto: SF Norge) |
Vips - nytt liv!
Jennifer spiller Jenna, som vi først møter som 13-åring. Hun blir ydmyket av en kul jentegjeng på sin egen bursdag og ønsker sterkt å være en vellykket 30-åring, slik hun har sett i blader.
Svisj, så våkner hun opp i sin 30 år gamle kropp med kul jobb, kjekk kjæreste og en flott leilighet i New York. Men hun oppdager at den 30 år gamle Jenna frem til da har vært skikkelig karrierebitch og søker tilbake til bestekompisen Matt for å finne ut hvordan hun har blitt slik.
Sjarmerende skuespillere
Når man skal lage et eventyr som mangler et logisk plott, er det viktig at hovedrollene spilles av folk man liker. Jeg kan vanskelig tenke meg at noen misliker verken Jennifer Garner eller Mark Ruffalo, som spiller Matt.
De er sympatiske, sjarmerende og spiller på en avvæpnende måte slik at jeg glemmer å sette spørsmålstegn ved historiens mindre troverdige sider. Som at Jenna aldri lurer på hvor det ble av de siste 17 åra, eller hvorfor hun aldri spør om hvor det egentlig ble av World Trade Center.
Tilbake til åttitallet
"13 snart 30" er altså en fjortisfantasi, men samtidig en mimrefilm for de som var unge på 80-tallet. Det kan virke som om filmskaperne virkelig lengter tilbake til da Pat Benatar sang intenst og lengselsfullt om at "Love is a battlefield" i stedet for dagens kjærlighetslåter som ofte handler om kjønnsorganer i bevegelse.
Filmens gjennomgående tema om å finne tilbake til det ektefølte er en fin tanke, men mange av løsningene i denne historien tilhører eventyrene. Hvilket bare betyr at filmen vet hva den er – et eventyr. Et søtt eventyr.