Av Birger Vestmo

Regi: Bo Welch
Med: Mike Myers, Alec Baldwin, Kelly Preston


Søskenparet Sally og Conrad bor i en liten by som sikkert var søt og trivelig i boka, men fremstår som et skummelt og skremmende systemorganisert samfunn på film og må være fantasert frem under en syretripp. Alle hus er kliss like og alle klipper gresset synkront. Ingen kan ha det godt med seg selv på et sted som dette. Sally og Conrad er alene hjemme og får uforklarlig besøk av en snakkende katt som pussig nok er like stor som Mike Myers i et dårlig kattekostyme. Kattas mål og mening er uklar, men han setter i gang en rekke rampestreker som ramponerer huset som moren skal ha fest i senere på dagen.

Ingen sjel

"Katten" er basert på barneboka "The cat in the hat" av Dr. Seuss, mannen som også skrev "Grinchen" som ble filmatisert med en viss suksess med Jim Carrey i hovedrollen. Jeg skjønner at noen har tenkt at det kunne være penger å tjene på en ny filmatisering fra Dr. Seuss sitt univers. Men det er ingen sjel, ingen varme og ingen sjarm i dette dollarproduktet. Det ligger en moral begravd dypt i historien. Jeg tror det dreier seg om det universelle faktum at man må rydde etter seg. Kunne ingen rydde vekk filmen?

Irriterende figur

Barna i filmen er slike Hollywood-søte spirer som du får lyst til å denge. Og det er rett og slett trist å se Alec Baldwin gjøre seg helt vekk i rollen som den fæle naboen som mora har seg med.
Men jeg skal ikke svartmale helt. Det finnes morsomme situasjoner i "Katten". Jeg lo av og til. Det er det minste vi har lov til å forvente fra en komiker av Mike Myers’ kaliber, men i denne filmen ser han bare latterlig ut. Kostymet hans er fælt. Denne katta er en irriterende figur som er grym å tilbringe en hel film med.

Filmpolitiet, NRK Petre