Av Birger Vestmo

Regi: Erich Hörtnagl
Med: Kristoffer Joner, Stig-Henrik Hoff, Lars Bom, Laila Goody, Aksel Hennie

Politimenn på film har det med å ha personlige problemer, ha siste dag på jobben eller bli forelsket i noen fra en sak de jobber med. I dette tilfellet må vi slå klisjé-alarm, fordi etterforskeren Karsten Skov flesker til med alle tre på en gang!

Gåten handler om en rømt mentalpasient, Erkki, som mistenkes for å stå bak et mord. Like etter blir han tatt som gissel av en bankraner på flukt. Ingen god dag, altså. Erkkis psykiater Sara tar kontakt med Karsten Skov for å overbevise ham om at Erkki aldri kunne gjøre det han er mistenkt for. Og imens er Erkki på skogtur med en vill finnmarking med pistol.

Pinlig

Etter det første kvarteret skjønte jeg altså hvordan ting hang sammen, men tenkte "det kan ikke være så enkelt? Historien må ha mer å by på enn dette?". Nei, dessverre. Det er veldig kjedelig å løse en sak så lenge før filmheltene gjør det, spesielt når de sitter på nøyaktig samme informasjon som meg selv.

Er de inkompetente, eller burde jeg søkt jobb hos Kripos? Jeg har ikke lest Karin Fossums bok, så jeg vet ikke om det er henne eller manusforfatter Stefan Ahnhems skyld. Men denne filmen kunne jammen tjent på å ha en mye smartere krimgåte. Når løsninga presenteres som en sjokk-vending mot slutten, føles det litt pinlig.

Klassisk mentalpasient

Danske Lars Bom spiller helt greit i hovedrollen, selv om vi aldri rekker å bli kjent med mannen bak det tøffe og harde ytre. Kristoffer Joner som Erkki fremstår som en klassisk mentalpasient på film, godt hjulpet av en kølsvart fremtoning og hår som Grevens før han ble satt inn. Stig Henrik Hoffs bankranende finnmarking Morgan virker ikke helt patent, men vi lar ham passere. Det er mange dumme som raner og Hoff spiller godt. Forholdet mellom dem er det mest interessante i filmen, men er dessverre bare en liten del av historien. Jeg skulle likt å se en film som i større grad fokuserte på de to som starter filmen som hvert sitt "monster", men får frem menneskelige trekk i hverandre.

Dårlig manusidé

Den østerrisk-svenske regissøren Erich Hörtnagl og hans norske crew har levert et teknisk fint håndverk med noen flinke skuespillerprestasjoner. Men "Den som frykter ulven" feiler på en dårlig manusidé. Og resten av historien ramler sammen på grunn av for mange slitne elementer. Jeg antar at du kan se filmen helt gratis på TV om noen år. Da kommer den til å bli sett av langt flere mennesker enn på kino denne våren.

Filmpolitiet, NRK Petre