Beføling eller undersøkelse?

Legen sitter mellom bena til «Nora». Hun føler seg fastlåst og ukomfortabel.

Det har gått to og et halvt år siden legen fikk tilbake autorisasjonen etter å ha saksøkt Staten. Autorisasjonstapet var ugyldig.

• Les de to første delene her

Nå får han en ny beskyldning mot seg: fra Nora. Det fører til pågripelse på kontoret og ransaking av boligen hans. Legen nekter for å ha gjort det han blir beskyldt for, og mener det er en misforståelse.

Et siste forsøk

Nora har mistet tellingen på hvor mange leger og spesialister hun har vært hos. Ingen har funnet ut hva som feiler henne. De har bedt henne om å hvile.

Det er vanskelig å komme seg ut av senga for å dra på jobben hun trives i. I flere år har hun jobbet i et større firma, med mange ansatte under seg. Hun er vant til å jobbe døgnet rundt, i høyt tempo.

Hun er redd det er noe alvorlig.

Nå verker nakken, hodet og ryggen, men det er ikke så lett å få ekte­mannen til å forstå hvordan hun har det.

Han tviler på om hun i det hele tatt har fysisk vondt. På våren foreslår ekte­mannen at hun går til enda en lege.

De synes det er verdt å bruke penger på å få «lagt ballen død».

Tatt på alvor

En hyggelig lege møter Nora på vente­rommet, og de går inn på kontoret. Han ber henne kle av seg til undertøyet.

Hun synes det er litt rart, siden det er hodet og nakken hun sliter med, men man gjør jo som legen sier.

Smertene er vanskelige å forklare. Legen undersøker henne nøye og noterer utfyllende i journalen.

Etter timen er hun lettet. Endelig føler Nora at noen tar henne på alvor.

Men plagene gir seg ikke. Så hun bestiller en ny time hos samme lege noen uker senere.

Låst i undertøyet

Nora opplever at legen lyser opp når han ser henne på venterommet.

Inne på legekontoret blir hun bedt om å kle av seg til undertøyet igjen.

Hun setter seg ned. Og opplever at legen ruller stolen sin mot henne til han sitter mellom bena hennes.

Hun føler seg låst.

Den ene bh-stroppen har glidd ned og brystet er bart.

Hun kjenner at hendene til legen går fra nakken og nedover. Nora synes det virker som om han skynder seg ned mot brystet som har falt ut av bh-en.

Legen tar tak i puppen, før hendene beveger seg videre. Det kjennes som han beføler henne utenpå trusa.

Hva skjedde nå, tenker Nora. Hun vil bare fort ut av legekontoret.

I journalen fra under­søkelsen skriver legen om hvilke plager hun har hatt i det siste og noen tiltak.

Men han skriver ingenting om hvilke undersøkelser han gjorde.

Heller ikke at grunnen er for å utelukke kreft. Han skal senere erkjenne at han burde informert Nora om dette, da han undersøkte henne.

Noen må få vite

Da Nora kommer hjem sier hun ingenting til ekte­mannen om det som skjedde. Hun er flau og usikker på om noen vil tro henne. Tenker det blir ord mot ord.

Det går ut over søvnen hennes og ektemannen merker at noe er galt. Han spør og graver, hun viker unna. Etter to dager sprekker hun.

Nora forteller hvordan hun opplevde den siste legetimen. Ektemannen blir forbannet.

Han har ingen grunn til å tvile på det Nora forteller, for hun har aldri løyet om noe sånt før. Sammen blir de enige om å sende en klage til Statsforvalteren.

«Jeg kan overhodet ikke se at det kan forsvares medisinsk eller på noen som helst annen måte.

Vi vurderer også sterkt å politianmelde forholdet.»

Beklagelsen

Statsforvalteren bruker sommeren på å hente inn opplysninger i saken.

I et svar skriver legen hvilke under­søkelser han gjorde på Nora. Han innrømmer at han kunne brukt mer tid på å forklare hva han gjorde, og mener det var et kommunikasjons­problem mellom dem.

Undersøkelsene av Nora begrunnes med mistanke om kreft i hals og bryst­området. Derfor undersøkte han lymfeknutene for tegn til spredning. Det var trolig dette hun oppfattet som beføling, skriver han.

«Jeg beklager hvis det er slik, og beklager også ubehag undersøkelsen medførte.»

I et vedlegg til samme brev står det «til deres intern bruk. Vennligst ikke send til pasienten».

Der nevner legen en annen sak. Anklagene fra Anita.

Legen ble i lagmannsretten frikjent for anklagene fra Anita, og fikk tilbake autorisasjonen etter å ha saksøkt staten.

I det samme brevet skriver legen at siden vedtaket er kjent ugyldig, kan heller ikke tilsyns­saken være en del av hans historikk og brukes mot ham.

Overraskelsen

Utover høsten har Nora fortsatt vondt i kroppen, og ingen finner ut hvorfor.

Hun blir ikke bedre av å lese svaret fra legen. At han beklager kommunikasjonen, synes Nora og ektemannen er for dårlig. Det gir de også uttrykk for i et brev til Statsforvalteren.

«Vi mener uttalelsen er tendensiøs og på ingen måte belyser realiteten i saken.»

Like etter blir Nora innkalt til et møte hos Helsetilsynet, som har fått oversendt saken fra Statsforvalteren. Der forklarer hun at undersøkelsene skilte seg klart fra andre hun har hatt.

I møtet får hun vite noe som overrasker henne.

At legen har hatt en annen sak på seg.

Detaljene får hun ikke, men informa­sjonen gjør Nora både kvalm og trist. Nå tenker hun at det var riktig å melde fra.

Undersøkelse av lysken

Helsetilsynet kaller også legen inn til et møte. De stiller spørsmål ved journal­føringen.

De lurer på hvorfor legen etter første konsultasjon skrev utfyllende, mens han etter den andre i svært liten grad beskrev hva han hadde gjort og funnet ut.

Til det svarer han at på kontrolltimer bruker han ikke en mal, og at han må finne noe spesielt dersom han skal notere det.

Legen har fått to spesialister til å uttale seg. Den ene er kollega ved klinikken han nylig har begynt å jobbe på. Den andre er overlege ved et sykehus og en tidligere bekjent av legen.

Begge bekrefter at under­søkelsene han har forklart, er vanlige ved mistanke om kreft.

Han har også meldt seg på kurs for å kommunisere bedre med pasientene fremover.

Nå er det opp til Helsetilsynet å avgjøre om legen skal få en reaksjon.

Advarselen

Litt over ett år etter Noras siste time på privatklinikken, får legen en advarsel fra Helsetilsynet.

Han kritiseres for måten han undersøkte Nora på, men tilsynet er enige i at legen hadde en medisinsk begrunnelse for å gjøre dem.

Han får også kritikk for kommunikasjonen med Nora, og for journalføringen. Helsetilsynet mener han på forhånd burde forklart henne bedre hvorfor og hvordan han skulle gjøre undersøkelsene. I advarselen står det ingenting om tilsynssaken med Anita.

I en e-post til NRK skriver legen via sin advokat:

«Han ble kritisert for mangelfull informasjon og aksepterte dette – selvsagt skulle han informere pasienten mer grundig hvorfor undersøkte han henne slik han gjorde.»

«Mangelfull journalføring er en standard­frase som brukes i nesten alle slike saker, men han aksepterer også at han kunne beskrive undersøkelsen bedre i journalen. Der er det alltid rom for forbedring i en travel hverdag.»

Tilsynet beskriver slike advarsler som et gult kort. Det betyr at saken ikke gir noen konsekvenser, utover at den kan brukes mot helsepersonellene hvis de får nye saker på seg.

Nora og ektemannen mener Helsetilsynet ikke har tatt saken på alvor.

De anmelder legen til politiet.

Ransakingen

Fire måneder senere blir legen pågrepet av politiet på jobb. Siktet for å ha begått en seksuell handling mot Nora, uten hennes samtykke.

Politiet mener det er fare for bevis­forspillelse og får medhold i retten til å ransake huset til legen. De tar beslag i datamaskiner og mobiler.

Ifølge opplysninger NRK har fått, nekter legen straffskyld i avhør. Han forklarer at han gjennomførte en vanlig undersøkelse for å sjekke lymfeknuter i tilfelle kreft, som de to spesialistene bekreftet i tilsynssaken.

Legen husker ikke om han sjekket bare det ene eller begge brystene hennes. Han forstår ikke hvorfor dette blir en sak.

Politiet opplyser til NRK at selv om tidligere straffesaker ikke har avgjørende betydning, spør de legen om saken mot Anita som skjedde ti år tidligere.

Videre opplyser politiet på generelt grunnlag at det er krevende å etterforske slike saker:

– De skjer ofte i lukkede rom, og det blir ord mot ord.

Brevet

Nesten tre år etter konsultasjonen med legen, ligger det et brev fra politiet i postkassen til Nora.

Det er ikke mange ord. Hun trenger egentlig bare å lese den ene setningen.

Hele opplevelsen førte til at Nora ikke orket å gå til lege på en stund. Kroppen leget seg selv. Det var kanskje en jobbsmell.

Hun var så redd for at ingen skulle tro på det hun fortalte. Hun er glad hun hadde gode støttespillere rundt seg.

– Jeg er en voksen dame. Hvis jeg hadde vært yngre hadde det nok satt et mye større preg på meg.

Selv om hun ble bedre, er hun kritisk til hvordan hun ble fulgt opp etter saken. Hun sier at verken politiet eller Helsetilsynet ga henne noen form for oppfølging, noe hun mener hun burde hatt.

Da saken mot Nora pågikk, byttet legen jobb fra én klinikk til en annen. Han tok over praksisen til den ene spesialisten som uttalte seg i tilsynssaken.

Helsetilsynet har opplyst til NRK at det ikke finnes andre tilsynssaker mot legen for seksuelt grenseoverskridende adferd mot pasienter.

Legens advokat skriver i en e-post til NRK at flere av opplysningene i artiklene om Anita og Nora, er svært stigmatiserende og ikke korrekte. Hun viser også til at legen er frikjent, og ber NRK forholde seg til rettskraftige dommer.

Legen er en av 97 leger som de siste 20 årene er anklaget for seksuelt grense­overskridende adferd mot pasienter. Det viser tall NRK har fått fra Helsetilsynet.

Flere av sakene omhandler veldig alvorlige overgrep.