Om fotball, slush, krig og håp

Høyenhall skole, Oslo: Layali Hammoudeh gir Joanna (14) et siste lag med teip på en vond ankel.

I går tapte jentene fra Palestina 6–0. I dag får de en ny sjanse.

– Vi vinner i dag. Inshallah, sier Younes (14).

Palestine Girls og Gaza Kids har reist helt fra Jerusalem for å spille i Norway Cup. Visum ble godkjent bare to dager før avreise.

Det er Støttegruppen for Palestinsk fotball som har fått dem hit. I over 30 år har de hentet fotballag til Norge.

Nå er palestinerne på Valle Hovin i Oslo. Snart klare for kamp.

Jentene har ingen erfaring med å møte andre lag. Det finnes ingen liga for dem i Jerusalem.

Layali har trent jentelaget i to år. Hun sier stemningen i byen er blitt veldig spent det siste året.

– Det er passkontroller og kroppsvisiteringer overalt og hele tiden.

Da jentene skulle til Ekebergsletta lurte de på om de måtte ha med pass. Men det ble ingen passkontroll mellom Manglerud og Ekeberg.

Guttene har også funnet veien til banen. Og til skyggen utenfor.

En siste runde instruksjoner før det bryter løs.

Håndhilsing. Kaptein Juan (14) gir motstanderkapteinen et palestinaskjerf.

Så blåses det. Kampen er i gang.

En halvtime senere står det 5–0 til motstanderlaget.

– Look at me. Look at me! En ivrig norsk fotballfar og den palestinske trenerduoen dirigerer jentene sammen på gruppebilde.

Utenfor banen henger gutta.

De vant 14–0 i går. Men laget de skal møte vant 17–0 i sin første kamp.

Årets Gaza Kids er ikke fra Gazastripen. Initiativtakerne håpet i det lengste på en våpenhvile. At de skulle få hente laget fra Gazastripen til årets turnering.

Det ble ingen våpenhvile. Om fjorårets Gaza-gutter lever vet vi ikke. Noen svarer på meldinger. Andre ikke.

I fjor vant laget hele Norway Cup. I år sendte en av fjorårets spillere en melding med lykkønskninger.

I neste melding skrev han:
«Vi klarer ikke holde ut mer. Vi har begynt å ønske døden.»

Nå er det en gjeng palestinere fra Jerusalem som snører på seg skoa for Gaza Kids.

Ibrahim (14) setter raskt ballen i mål. Han er gårsdagens toppscorer. Og en av de aller ivrigste.

Motstanderlaget har lånt med seg en jente på laget. Uvant for Palestina-guttene, som ikke vil dytte og dra i henne.

– Dere må spille som om det er en gutt på banen. De har plassert henne der av en grunn, roper treneren til det andre laget.

Jentene på sidelinja har kjøpt seg vaffel og blå slush. Uvant det og.

Så ropes det fra banen. Toppscorer Ibrahim er nede for telling.

Alt ved ankelen ser feil ut. Vinkelen, formen.

Laget følger skremt med fra sidelinja. Blanke i øya og helt tause. Ibrahim blir kjørt bort i ambulanse.

Tilbake står en gjeng bekymrede lagkamerater.

– Blir han bra igjen?

Utenfor banen har Sabrin Timraz ordnet pizza til slitne fotballspillere.

Det var hennes far som vant i tipping i 1990, og bestemte seg for at han ville bruke pengene på å hente fotballag fra Palestina til Norway Cup.

Hun har vokst opp på Ekebergsletta og tatt imot palestinske fotballag siden hun selv var 13 år. Nå kaller spillerne henne bare for «Tante».

Tilbake på busstoppet viser Sabrin guttene hvordan de kan få trailere til å tute.

De holder på til bussen kommer. Ler hver gang det tutes. Og tutes gjør det stadig.

På skolen venter varme dusjer, kaotiske klasserom og kveldsmat med nye venner.

I Gaza herjer krigen videre. For noen blir fotballen et frirom fra det vonde.

Og kanskje er de faktiske Gaza Kids tilbake på Norway Cup neste år.

Ibrahim knakk ankelen. Han skal opereres når han er tilbake i Jerusalem.

Så gjenstår opptrening. Forhåpentligvis er han snart på fotballbanen igjen.