Dersom det skal bli fred, krever Ukraina at Russland trekker alle sine styrker ut fra Ukrainas territorium.
Dersom Benjamin Netanyahu avslutter krigen i Gaza vil han kanskje kunne havne i fengsel.
Og dersom Vladimir Putin trekker styrkene sine ut av alle okkuperte områder i Ukraina kan det kanskje koste ham både makten og livet.
– For begge disse to er kostnadene ved å slutte å krige kjempestor, forteller Kristian Berg Harpviken, fredsforsker ved PRIO.
Desperate menn
Kan de overtales til å slutte å krige når prisen er så høy?
– Om Russland trekker ut alle styrker og gir tilbake territorier, tror jeg det vil være vanskelig for Putin å overleve, forklarer Harpviken i PRIO.
Han tror ikke Putin vil kunne selge et såpass fullstendig nederlag som noe annet enn nettopp det.
Dermed kan Putin måtte gå av som president dersom han taper i Ukraina. Og da kan det være flere som vil være ute etter han.
– Det er mange russere som faller ut av vinduet på hotellrommene sine om dagen, forteller Harpviken.
Han refererer til en rekke mistenkelige dødsfall blant Putin-kritikere.
– Dersom han ikke sitter med makten, kan han frykte at disse virkemidlene vil brukes mot ham.
Jakub M Godzimirski er Russland-ekspert og jobber i NUPI.
Han tror ikke nødvendigvis at en tilbaketrekning fra territorium vil koste Putin livet.
Han peker på at meningsmålinger i Russland viser at 30 prosent av russerne faktisk er for at man trekker styrkene ut av Ukraina. Mens over halvparten av russerne forholder seg helt passivt til krigen.
– Noen sier at hvis Russland trekker seg ut av Ukraina er det slutten på Putins regime, andre sier det kan dukke opp problemer ja, men tatt i betraktning at så mange russere er passive til krigen, trenger det ikke bety et stort problem for Putin, forklarer han.
– Putin har lagt veldig mye prestisje og symbolikk i denne krigen, så en tilbaketrekning kan by på veldig mange problemer.
Godzimirski tror ikke nødvendigvis det er snakk om en risiko for Putins personlige sikkerhet, men image-messig er det et veldig stort nederlag tatt i betraktning hva krigen har kostet i tap av menneskeliv, militært utstyr og samarbeidspartnere.
– Det er veldig problematisk at det vil være et stort nederlag for Putin å trekke seg ut, og han må betale en høy politisk pris for det, sier Godzimirski.
– Men som jeg pleier å si, den russiske politikken er like uransakelig som kjærlighetens veier. Alt kan skje.
PRIO-forsker Harpviken mener situasjonen i Gaza og i Ukraina er veldig forskjellige, men med noen klare fellestrekk. Israels statsminister Benjamin Netanyahu har i likhet med Putin mye å tape på å stoppe krigføringen.
Til tross for enorme humanitære lidelser og stort press fra både FN og nære allierte som USA, så nekter Netanyahu å gå med på en våpenhvile i Gaza.
– Netanyahu har allierte som han er helt avhengig av, som insisterer på at krigen må fortsette, forteller Israel-ekspert Jørgen Jensehaugen ved PRIO.
Dersom han avslutter krigen i Gaza, så vil hans allierte på den ytre høyresiden i regjeringen hans true med å trekke seg. Gjør de det, mister Netanyahu makten.
Kollapser koalisjonen hans vil han miste makten. Da står han utenfor maktens korridorer, og rettssakene mot ham vil foregå når han har mindre beskyttelse.
– Det er tre rettssaker, og de er alvorlige. Så det er potensielt snakk om mye fengsel, forklarer Jensehaugen.
– Det er en fare for at han blir idømt fengselsstraff, og det vil være totalt ødeleggende for hans omdømme og evne til å komme tilbake til makten, forklarer Jensehaugen.
Netanyahu er tiltalt for svindel og tillitsbrudd, ifølge Israels riksadvokat. Netanyahu har vært etterforsket for tre separate saker. Han nekter for å ha gjort noe galt og mener han er utsatt for en heksejakt.
Harpviken forklarer at både Putin og Netanyahu assosierer seg så sterkt med den staten de leder at de ikke skiller så tydelig mellom hva som er viktig for dem og staten.
– Begge er overbevist om at det ikke finnes noen som er i nærheten av å være så kvalifisert til å lede statene sine gjennom disse krisene som dem.
Så om de mister makten vil det i deres øyne også være en tragedie for nasjonen.
Putin er også ettersøkt av Den internasjonale straffedomstolen for krigsforbrytelser.
Det er en gryende debatt innenfor fredsforskningen om det egentlig er så lurt å straffeforfølge krigsforbrytere dersom man håper på en fredsavtale.
Harpviken forklarer at på 90-tallet var det en sterk overbevisning om at det å straffeforfølge ledere som hadde begått krigsforbrytelser bare var positivt.
– Det er et synspunkt jeg er skeptisk til fordi det er en åpenbar spenning mellom langsiktige og kortsiktige hensyn.
– Et rettsoppgjør bidrar til en mer bærekraftig fred på lang sikt, men gir de ansvarlige gode grunner til å unngå forhandlingsbordet, påpeker han.
– Vi har fortiet dette ganske lenge. Nå er den debatten mer tilbake i et realistisk spor, forklarer han.
– Det å få ledere til å sette seg ved bordet og forhandle er mye lettere når det ikke henger et sverd over hodet på dem.
Ansvarlig redaktør: Vibeke Fürst Haugen
Nettsjef: Hildegunn Soldal