Små biter av gummi blandes med lim på Ekeberg i Oslo.
Det er fargerikt, innbydende og mykt.
Norske barnehager teppelegges med gummi.
Samtidig frykter forskere konsekvensene for barna.
Noen steder har de tatt naturen tilbake til lekeplassene.
Å vokse opp på gummi
Massen skal dekke bakken under et huskestativ slik at barna ikke blir skadet når de faller.
De siste 20 årene har stadig flere barnehager fått gummidekke.
Ikke alle er begeistret for utviklingen.
En barnehage i Bergen oppdaget noe interessant etter at de fikk nytt uteområde. Det ble brukt gummiasfalt og maisdekke - som er en blanding av lim og stein.
Bare en flekk på siden ble stående igjen med gress.
Så kom barna.
«Vi så at barna søkte seg til gressflekken.»
«- De ville grave i jorden, lage sølekaker og veier for å lede vann.»
I høstsolen pågår en intens jakt etter gress, stein og blader.
Barnehagen opplever at uteområdet med fast dekke og lekeapparater gjør leken ensformig.
«Klatrestativene er de samme uavhengig av årstid. Her leker barna på samme måte dag etter dag. »
«Vi må derfor sørge for å tilføre ulike materialer for å stimulere til lek.»
Mange er bekymret for at naturen må vike for plast der barn leker.
«Jeg blir opprørt og trist over at vi ikke kan tilby barna noe bedre enn å plukke i et gummidekke.»
«Vi frarøver barna muligheter til å bruke kroppen allsidig, som er så viktig de første årene.»
«Barn bruker stein og kongler i leken sin. Gummidekke gir lite rom for fantasifull lek. »
«Å ha masse gummi på lekeplasser gir en falsk trygghet. Hodeskader på lekeplasser er ekstremt sjeldent, og etter at man innførte gummi har ikke antall hodeskader endret seg i det hele tatt.»
Oslo, Bergen og flere andre kommuner, ønsker å kutte ut gummi som fallunderlag.
Samtidig mener de at andre alternativer som sand og bark, ikke er gode nok.
«Det er krav om at lekeplassen må være tilgjengelig for alle. Man må kunne kjøre rullestol der. »
«Naturlige materialer må skiftes oftere, og det kan komme glasskår nedi. Derfor går vi for gummiunderlag per nå. »
Men en barnehage i Asker har tenkt annerledes.
De bestemte seg for fjerne all gummien og klatrestativ som krever mykt underlag.
Så tok de naturen tilbake. De bygde hauger og skrenter med gress, plantet trær, busker og grønnsaker.
Det var flere som satt pris på det.
«Det var ofte bare 2-3 barn i klatrestativet og de var ikke oppe i toppen, men bygde hytte nederst. »
«Vi ønsker mer fri lek og rollelek.»
«Men det er en tilvenning. Vi ser at barn har kommet inn i en trend der de er vant til å få beskjed om hva de skal gjøre.»
Oslo og Bergen starter nå et større prosjekt for å finne nye, naturlige materialer å bruke som fallunderlag.
Uteområdet i Leaparken barnehagen ville blitt utformet på en annen måte i dag. Det sier både kommunen og lanskapsarkitektene.
«Når vi vet noe vi ikke visste før, må det handles. Det må settes av areal og ressurser.»
« Så må vi som har barnehager med dette dekket ta ansvar for at barna får naturopplevelser andre steder.»
Ansvarlig redaktør: Vibeke Fürst Haugen
Nettsjef: Hildegunn Soldal