For mange kreftpasienter er det å miste håret noe de tenker mest på.
Det hele begynte da Urd Åsa Vallumrød Eidsten visste at hun kom til å miste håret
Fløyel, flannel og fargerike bånd betydde plutselig mer enn hun kunne ane
Det hjalp henne med å distansere seg fra en brutal virkelighet
Å håndtere det uvirkelige
Med et hodeplagg om gangen
Diagnosen kom som et stort sjokk og det er veldig mye informasjon å ta inn over seg, forteller Anja Brekke Moe.
På tross av alt dette, hadde hun fortsatt håret i tankene.
«Jeg har tidligere tenkt at det er livet før og etter barn. Men nå merker jeg at det kommer til å bli livet før og etter kreft. »
Eidstens venninner tok henne med ut for å finne stoff, og hjalp henne med å oppdage hodeplagg.
Hun fikk så mange komplimenter på Vardesenteret for sin nye stil, at ideen om å dele det med andre kom til.
Vardesenteret er et fristed der kreftpasienter og pårørende kan komme for et avbrekk.
De stiller med flere gratis arrangementer, og det er tredje gang de tilbyr hodeplaggworkshop.
Damene knyter, tvinner og fester med nåler, samtidig som de skaper et trygt fellesskap.
Praten omfatter alt fra det tunge de har opplevd, til at de føler seg som budeier og harepuser med tøystykkene på hodet.
I kongeblå fløyelsturban, føler Anne-Grete Holm-Jensen seg som noen i TV-serien «The Crown».
Hun får tips om å dra på med både røde lepper og øredobber.
Moe forteller at hun liker hodeplagg bedre enn parykk, for med parykken føles det som at hun har kledd seg ut.
Birgit Raknes meldte seg på både for å utfordre seg selv og fordi hun følte at hun trengte det.
Hun kjente på et behov for å møte andre i samme situasjon og dele erfaringer.
«Det er en ensom reise, som du må ta helt alene på ett område. Du har mange støttespillere, men det er du som må ta støyten. »
Raknes har brukt parykk, men nå som hun begynner å få håret tilbake, sitter ikke den like godt.
Hun har derfor bestemt seg for å utforske hodeplagg.
Komplimenter deles raust blant damene og kurset gir dem både en indre og ytre forandring.
«Det er veldig fint å se hvordan de oppmuntrer hverandre. Noen sitter plutselig litt rakere i ryggen, og kan si høyt at de synes de ser fine ut og har lyst til å pynte seg. »
«I ettertid vil man se på bilder og kanskje tenke at man eide det litt. Det er en mulighet til å ha en pause fra å være kreftpasient for resten av verden, noe jeg synes er veldig fint. »
«Kreft er veldig uforutsigbart. Man overgir kroppen sin litt til andre og går i en overlevelsesmodus. Speilbildet kan gjøre at man føler seg mer syk, så det å pynte seg litt om man har lyst, kan gjøre at man kjenner seg litt friskere. »
Eidsten tok selv kontrollen da hun begynte å miste håret.
«Det gjør deg sterk. Du blir utfordret på forfengelighet, hvem du er og hvem du var. Det tror jeg at jeg har godt av i hvert fall. »
Når dagen på Vardesenteret er over, sitter kvinnene igjen med store smil, ny lærdom og fargerike tøystykker i veskene.
Ansvarlig redaktør: Vibeke Fürst Haugen
Nettsjef: Hildegunn Soldal