Kan kunst redde klima?
Et forsøk på å få oss til å føle noe for klimakrisen.
Slik så Engabreen ut i 2001.
20 år senere har isen krympet. I snitt smelter breen omtrent 27 meter i året.
Forrige helg skjedde noe helt spesielt i den lille bygda Meløy i Nordland.
Flere internasjonale kunstnere samlet seg gjennom forestillingen «I will never be the same again».
Med det prøver de å påvirke folk til å føle noe for klimaendringene.
– Vi inviterer publikum til å reflektere. Breen trekker seg tilbake i et veldig raskt tempo, og vi lurer på hva dette gjør med oss mennesker , sier scenekunstner Silje Lindberg.
Så hva har kunstnerne egentlig gjort?
De har rett og slett laget en slags begravelse for Engabreen.
Og isbreen blir også en person gjennom høretelefonene til publikum.
Dette er ikke første gang kunstnere prøver å påvirke folk sine holdninger til klimaendringene.
I et forskningsprosjekt fra 2013 til 2015 fant forskere ved NTNU ut at visuell kunst som spilte på følelser og personlig språk kunne bygge bro mellom forsking og ansvarsfølelse.
Samtidig fant et annet forskningsprosjekt ut at skremsel fungerer dårlig på nordmenn. Selv om det er motsatt hvis vi ser verden under ett.
– Kunst berører oss på en helt annen måte enn for eksempel tall på grader opp eller ned, sier Isabell Gabriele Maria Richter, førsteamanuensis ved institutt for psykologi på NTNU.
Mange tenker at klimaforandringer skjer med noen andre, gjerne i en fjern fremtid. Det kalles psykologisk distanse.
– Kunsten bygger bro mellom noe som er vanskelig å forstå og oss. Som sorg, eller sinne for en isbre som smelter, sier Richter-Jacob.
Men Meløy er et lite sted, og det er begrenset hvor mange som får med seg kunstprosjektet som bare varer i tre dager.
Har det da noen effekt?
– Små lokale prosjekt som er relevante for folk som lever der har større påvirkning enn store globale prosjekt.
Det som kan være et problem er om prosjektet blir for svevende.
– Vi var kjempespent på om det var mulig å sørge over en isbre. Om det kunne føles som en ekte begravelse.
Til kunstnernes store glede, var det mange som følte nettopp det.
– De som nærmest har vokst opp ved breen sier at de fikk et rom til å se breen på en litt annen måte.
Nå vil kunstnerne lage forestillinga til en installasjon som de skal sette på gallerier rundt i Norge.
I tillegg håper at de kan gjøre noe lignende igjen, på andre breer eller andre steder som f.eks. Oslofjorden.