Fra tilfeldighet til lidenskap
Duften av skinn og lær fyller rommet som Agnes Lande (58) fra Sjøholt sitter i. De store vinduene gir innsyn til hennes arbeid.
Her kommer og går hun som hun vil, men du ser henne helst om kvelden - hun er nemlig et skikkelig B-menneske.
Nå jobber hun med å lage et skinnbelte til en venn, dekorert med mytologiske motiver av ørnefjær og Horus' øye.
Men det er bare en tilfeldighet som gjorde at hun sitter i dette rommet i dag.
Det hele startet i Oslo da hun møtte faren til en bekjent av henne. Mannen var lærhåndverker, og lei av yrket sitt. Han hadde heller ikke et verksted til å oppholde seg i.
Agnes tilbød han å sette opp et verksted i kjelleren i leiligheten hennes i Oslo, men på én betingelse: at han lærte henne å bruke verktøyene.
– Det tente noe i meg. Jeg lagde belter fire timer om dagen, for det var det kuleste jeg noen gang hadde gjort.
Til slutt hadde hun en haug med belter som hun begynte å selge på Vestkanttorget.
– Interessen ble så stor at jeg måtte vurdere om dette bare skulle være en hobby eller noe mer.
Da tok hun turen videre til Sveits for å lære i den store lærhåndverkerverdenen.
– Lærfaget tilbys ikke i Norge, så de som er interessert i utdanning eller kunnskap innenfor dette feltet må reise til utlandet. Jeg tror det finnes omtrent 10-20 lærhåndverkere i landet.
– Det var som om en hel verden åpnet seg. Alt man kunne skape og utforske med lær.
30 år senere sitter Agnes Lande i sitt eget lærverksted på Sjøholt.
Agnes har blant annet laget sceneantrekk til Hank Von Helvete fra Turboneger. Han brukte dem under en opptreden på Rådhusplassen på VG-lista. Hun designet en vest og chaps med det amerikanske flagget.
Kundene hennes er for det meste bikere fra MC-miljøet, så det går mye i skinnvester og belter.
Agnes lager ikke bare vester og belter, men også vesker, klokkereimer, lommebøker, julehjerter og mye mer.
– Jeg elsker å utfordre meg selv til å prøve nye ting. Nylig prøvde jeg meg litt som smed. Da merket jeg at jeg ikke er 25 år lenger.
Agnes bruker miljøvennlig garvet skinn, et materiale som ellers ville blitt kastet.
– Jeg bruker skinn fra dyr vi spiser. Hvis dyret ikke blir spist, bør vi heller ikke ta livet forgjeves kun for skinnets skyld. Skinnet blir et naturlig biprodukt av maten vår.
Hun utnytter til og med fiskeskinn, som vanligvis kastes etter sløying. Men slapp av, det lukter ikke fisk av produktene.
– Det er viktig å bevare lærhåndverkere, de bidrar til å utnytte ressurser som ellers ville blitt kastet. Skinn er et kvalitetsmateriale med lang levetid. I motsetning til mange syntetiske alternativer, er det et naturlig stoff som brytes ned på en miljøvennlig måte.
– Jeg konkurrerer ikke med masseproduserte varer. Kundene mine ønsker å investere i noe som varer i mange år. De får noe håndlaget, unikt, personlig – og skapt med kjærlighet.
– Etter 30 år som lærmaker er faget fortsatt like spennende. Jeg lærer stadig noe nytt. Jeg elsker jobben min av hele mitt hjerte.