Sopptember i juli
– Hæ?! Hva er dette? Du skal ikke være her.
Soppekspert Kolbjørn Mohn Jenssen har fått øye på sotriske, en god matsopp.
Det gir ikke mening.
Han må sjekke «sopp-leksikonet».
«September.»
Vi er på sopptur i juli. Denne soppen skal egentlig ikke være her.
– Først er det en glede over å finne sopp. Men så begynner man å tenke. Det er noe systematisk som har endra seg. Det er skummelt.
– Selv om vi er her i juli, ser det ut som en septemberskog. Soppene kommer veldig tidlig.
Under bakken i Oslo sentrum skjer det også ting som forundrer.
Normalt vokser soppen rosaskiveriske sør i Europa.
Nå har den funnet sin plass mellom søppel og sot langs motorveien i Oslo.
Jenssen har rett. Soppsesongen er ikke slik den egentlig var.
Klimaendringer fører til storskala-endringer. Ikke bare i Norge, men i hele Europa.
Men gjør det noe?
Håvard Kauserud er professor i biologi og har forsket på soppsesongen.
Konklusjonen er like enkel som den er alvorlig: Soppen dukker opp på nye steder - og lever lenger.
Siden 1950, har sesongen blitt utvidet med minst en halv måned.
– Det er skremmende. Soppene spiller en viktig rolle i økosystemene og det vil få konsekvenser.
Sopp bryter ned døde planter. Dersom denne aktivitet øker, vil det rote opp i karbonopptaket i skogen.
– Konsekvensen er at vi endrer store økosystemer. Sopp finnes overalt, og kan ødelegge både for landbruk og hus.
Men oppi alvoret er det også rom for små gleder.
– Det fine er at lang og god soppsesong får oss ut på skogsturer i frisk luft. Alle kan ta glede i å finne mye matsopp.