Strålende sol, strålende folk, strålende band... Rett og slett strålende bra.
Det er fjerde året på rad med Månefestivalen. En av landets mest særpregede festivaler siden starten i 2001. Blant artistene som har spilt der de tre første årene kan nevnes Pen Jakke, Hello Goodbye, Herbaliser Band, Jaga Jazzist, Girl from Saskatoon, Peru You, Surferosa, Madrugada, Ricochets, Warlocks, Gåte, Apoptygma Berzerk, Salvatore og mange flere.
Dead Moon
Først ute på lørdag var heltene i Dead Moon, verdens mest autentiske rock'n'roll-band. De skulle videre på en lengre turné, og var i tidspress, så de ble tvunget til å spille i noe som ikke helt var deres rette element: Sol. Stearinlyset til trommisen skinte ikke så sterkt, og blafret og strevde med å holde seg i live i brisen fra havet. Litt søtt var det alikevell da fruen i bandet forklarte publikum at de hadde med seg en gitarforsterker som ikke tålte lys (!) så vi måtte smøre oss med tålmodighet mens de dekket den til med håndklær.
Silver
Silver spilte på den store scena, også de i lyset fra sola, men lyset kler vel disse englene litt bedre en djevlene i Dead Moon. Med skygge fra en av kranene i fabriklandskapet som festivalen holdes i, spratt vokalisten i Silver rundt. Og: han ligner virkelig på Axl Rose. Nuff said.
Amulet
Hørt inne på festivalkontoret: "har han Torgny i Amulet ADHD eller noe sånn? Han er jo så vill!" Og det er han. Han starter konserten med å fortelle at det var så vidt de kom fram til festivalen i tide. Politiet hadde stoppet dem for at de kjørte med feil førerkort, og trua med både fengsel og bot. Heldigvis hadde de møtt på en kompis som redda dem ut av uføret. Og så braker musikken løs! Torgny hopper ned fra scena og løper langsmed barrikadene, hilser på publikum, storkoser seg som en vill... noe.. Men ti minutter senere, utrolig uflaks, forsvinner lyden. Bandet gjennomfører en låt med lyd kun fra monitorene, Torgny stagediver, og ber deretter om tid til at teknikerene skal få fikse det tekniske. Synd at en slik fantastisk begynnelse på en konsert ikke blir fullt opp i samme tempo. Amulet er kule.
Mudhoney
Siste konserten denne kvelden. Mudhoney har ikke vært i Norge på 11 år, arrangørene har hatt flaks som har fått dem hit, manageren likte konseptet for festivalen. Bandets selv er litt triste for at de kom forsent til å få sett Dead Moon og Half Japanese. Publikum tripper av forventning, bandet går på og ja! Mudhoney er like store som de var den dagen de lærte Nirvana hvordan man skulle spille rock. Å se de meget levende legendene fra Seattle på en scene i lille Fredrikstad, blir overveldende. De spilte fantastisk. De spilte Touch me, I'm Sick, som var den første låten de ga ut. Tiden stod stille, og det føltes som om den har gjort det siden alle verdens ører var rettet mot Seattle. De er iallefall like store som de alltid har vært. Lille viktige Mudhoney.
Av Gunhild Sørensen,
NRK Upunkt