Må vel innrømme at jeg visste veldig lite om Lambchop før denne konserten. Hadde hørt navnet før og noen sa det var no køntri-greier - men det var jo veldig bra jo!
 |
Han hadde rød caps, ikke noe tvil om det. |

Det er ikke ofte det er sittekonserter i Storsalen på Studentersamfundet i Trondheim. Her er det mer vanlig med øl-kasting, hopping, svette og stressrøyking på gangen utenfor. Veldig rart å se en masse folk sitte rolig på stoler, klappe forsiktig og masse hysjing om noen falt for fristelsen til å åpne munnen.
Skummel tysker
Først varmet danske Wynona opp, og til det kan vi vel si: Tja. De var greie nok, men det overbeviste ikke helt. - Why are tzere zo many photograferz for such a lousy band?, spurte tyskeren som satt ved siden av meg - og det sier vel alt. Så vi venta.
Trangt på scena
Heldigvis, for meg og den utålmodige tyskeren trengte vi ikke å vente så lenge.
 |
Ganske mange på scena. |
Lambchop dukket etterhvert opp på scenen, og de var mange. Så mange at noen egentlig ikke syntes noe særlig. Uansett så er trenger man ikke det for en slik konsert. For dette var bra. Det var rett og slett pent. Lyden var også noe av det beste Samfundet kan prestere og det hjalp jo på. Når da i tillegg bandet plutselig dro på med den gamle kjenningsmelodien til et eller annet radioprogram jeg ikke kan huske - så var det faktisk litt artig også.
Av
Amund Simensen, Upunkt