Gåte - "Jygri" (Wea/Warner Music)

Gåte framstår som norske goth-fornyere med albumet "Jygri". "Jygri" er et stormende dramatisk, dypt tragi-romtantisk og utpreget blekt album. Med Seigmen/Zeromancer-vokalist Alex Møklebust som produsent er det i dobbelt forstand norsk goth-historie i rillene på plata. Det har blitt en mørk og delikat plate, ikke perfekt, men vellykket fordi den fungerer uavhengig av de kulturpolitiske ambisjonene om en renvasking av folkemusikken.

Misjonering for egen musikk

Gåte kan bli et stort norsk band. Først og fremst fordi de er det mest forrykende unge livebandet i Norge. De har usvikelig tro på sitt udsikutable særpreg, og bærer hjertet på utsiden av skjorta i sin misjonering for egen musikk. Gåte er et "five-a-side"-lag med tre spisser. Både kveder Gunnhild E. Sundli, felebror Sveinnung Sundli og gitarhelt Magnus Børmark opptrer som vaskekte rockstjerner.

Det gode er at de har klart å overføre disse ekstreme kvalitetene fra scenen over på plate. "Jygri" er en plate med veldig t-y-d-e-l-i-g-e elementer. Både Sundli-søsknene, Børmark og for den saks skyld kompseksjon Gjermund Landrø (bass) og Martin Langlie (trommer) preger plata som sterke instrumentalister. Så rimer da dette også med Gåtes folkemusikkrøter. Folkemusikken har en urgammel "show off"-kultur som Gåte stolt og bombastisk bærer videre.

Spellekåte spellemenn

Enkelte ganger bikker de bombastiske møtene mellom folkemusikk, goth-dramaturgi og programmering over i det uelegante. Enkelte ganger er Gåte så sugne på å gi jernet at det blir harry-slitsomt og påtrengende rocka.

Men de samme smått overivrige elementene er også noe av sjarmen med "Jygri". Gåte er musikere i livets vår, og de framstår som befriende spellekåte spellemenn.

Det er lett å avfeie Gåte som en postmoderne konstruksjon - før eller siden måtte jo noen bare ta folkemusikken inn i en moderne, salgbar kontekst. Dessverre gir miksen til den belgiske produsentguruen Zed (Kent, med flere) næring til den slags spekulasjoner. Hans teflonaktige lydmiks har trolig funnet sted etter en våt mainstream-drøm. Det gjør at lydbildet på "Jygri"skiller seg klart ut fra vårens ultrafreshe "Gåte Ep", men Zed er likevel ikke i nærheten av å ødelegge "Jygri.

Feit hybridrock

For - det er nå jeg plukker opp hansken igjen og skal avfeie dette med "postmoderne konstruksjon" - Gåte er et ektefølt prosjekt. Man hører det i de godt formulerte låtene, i instrumenteringen og i Gunnhild Sundlis sjeldent sterke tekstformidling. Gåte vil være i veikrysset der folkemusikk og tung prog- og goth-inspirert rock møtes. De er ingen som har fortalt bandet at de bør være der. Og på overbevisningen høres det i grunn ut som de har solgt sjela si også. Kanskje ikke til Gamle Erik, men i alle fall til Bergjekongen.

Hør på låter som "Snåle mi jente", "Til deg", "Kara tu omna" og "Skrømt", og du vil forstå alvoret. Det er også vanskelig å komme utenom "Bruremarsj fra Jämtland" og "Springleik", de to gripende "instrumentalene" på plata.

Gåte lager feit hybridrock, de bringer noe helt nytt inn i norsk rock. Men helt uavhengig av den innsatsen har de laget et levedyktig debutalbum.

Av Håkon Moslet, musikksjef NRK Petre