I tusenvis av år har vi forsøkt å utvikle kondomet i håp om at flere vil ta det i bruk.
Likevel øker smittetallene på kjønnssykdommer i et urovekkende tempo.
Hvordan kan det ha seg slik? La oss dra tilbake til begynnelsen.

Kondomets historie

Rundt 12 000 f.Kr:

Vi reiser tilbake til det arkeologer mener er det tidligste tegnet på kondomet.

Det finnes i en mørk og fuktig grotte i Frankrike med navn «Grottes des Combarelles i Aquitaine».

På hulemaleriet ser vi en stolt mann med et hylster på kjønnsorganet.

Mennesker har vært kreative med å lage sine egne versjoner av kondomet.

– På 1400-tallet i Asia var det særlig én variant som ble folkekjær, sier Hans Jørgen Weihe, historiker ved Høgskolen i Innlandet.

I Japan var nemlig dette vesenet til stor nytte.

Her ble det laget kondomer av skilpaddeskall. Disse ble kalt Kabuta-Gata.

Fire penisskjeder, fire penisringer og en fingerkappe - alle laget av skilpaddeskall.

Disse ligger godt bevart i en boks på et museum i London.

Men å droppe kondomet er ikke et nytt konsept.

Kjønnssykdommen syfilis begynte å spre seg i hele Europa etter Columbus sin reise til Amerika i 1492.

Historiker Weihe forteller at det ble gjort forsøk på å forhindre spredning av den smittsomme sykdommen.

Blant annet ble linposer dynket i væske brukt som beskyttelse.

Men kondomet fungerte ikke så bra og ble raskt erstattet.

Weihe forteller at tarmer fra dyr ble brukt som et effektivt prevensjonsmiddel på 1700-tallet.

På det Historiske museet i Lund i Sverige er det bevart en fåretarm.

Det er fra 1813, og utstyrt med en spesiell bruksanvisning.

Kondomet skulle dynkes i lunken melk og pudres med mel før bruk.

Det skulle gjøre den smidig og hindre den fra å sprekke.

Tarmkondomet kunne til og med brukes om igjen om det ble behandlet riktig.

Likevel skulle en ny banebrytende oppfinnelse utkonkurrere også dette kondomet.

I 1839 fant Charles Goodyear opp vulkaniseringsprosessen.

Denne metoden forvandlet klissete rågummi til tørr og elastisk gummi.

Det første gummikondomet kom i 1855 og var 1-2 mm tykk- kan sammelignes med en sykkelslange.

Disse var elastiske, og rimeligere å produsere enn tarmkondomer.

Men utviklingen stoppet ikke her.

Etter hvert startet prosessen med å transformere gummi til formbare strukturer.

På 1930-tallet ble de første kondomene i lateks lansert, det samme stoffet som brukes på dagens kondomer.

I Norge var det i mellomkrigstiden tillat å selge kondomer, men ikke informere om bruken av dem. Dette informasjonsforbudet ble opphevet i etterkrigstiden.

Med automatiseringen økte produksjonen enormt.

De nye kondomene var tynnere og mer tøyelig enn de gamle. De var også langt mer holdbare.

På 90-tallet ble «femidomet», et kondom for kvinner lansert i Norge.

Det ble imidlertid ingen stor suksess.

De fleste kondomer som selges i Norge er fra RFSU.

Kondomfabrikken i Hennan i Sverige tester og pakker millioner av kondomer hvert år.

Der produseres kondomer med tykkelse helt ned til 0,04 mm.

Så er spørsmålet:

Hva blir den neste kondomoppfinnelsen?

I 2008 prøvde den tyske sexinstruktøren Jan Vinzenz Krause å lansere en sprayversjon.

Kondomet fungerte, men produktet ble aldri en suksess da latexen brukte flere minutter på å stivne.

Personer som brukte den hadde mistet lysten innen kondomet var klar for bruk.

Kondomet har hatt en lang reise fra tarmer til latex.

Likevel er Norge blant de dårligste i verden på kondombruk.

Simon Ertzeid jobber i Sex og samfunn. Han mener det å droppe kondomet har blitt ufarliggjort for mye.

– Når jeg er på foredrag pleier jeg å spørre salen om å rekke opp en hånd, de som brukte kondom ved siste samleie. Da er det sjeldent flere enn to som rekker opp hånden.

Ertzeid sier mange er redd for å spørre om å bruke kondom fordi man da ikke virker til å stole på.

– Da er det viktig å huske at hvis du bruker kondom er du akkurat det, til å stole på, avslutter han.