Kondomets historie
Rundt 12 000 f.Kr:
Vi reiser tilbake til det arkeologer mener er det tidligste tegnet på kondomet.
Det finnes i en mørk og fuktig grotte i Frankrike med navn «Grottes des Combarelles i Aquitaine».
På hulemaleriet ser vi en stolt mann med et hylster på kjønnsorganet.
Mennesker har vært kreative med å lage sine egne versjoner av kondomet.
– På 1400-tallet i Asia var det særlig én variant som ble folkekjær, sier Hans Jørgen Weihe, historiker ved Høgskolen i Innlandet.
I Japan var nemlig dette vesenet til stor nytte.
Her ble det laget kondomer av skilpaddeskall. Disse ble kalt Kabuta-Gata.
Fire penisskjeder, fire penisringer og en fingerkappe - alle laget av skilpaddeskall.
Disse ligger godt bevart i en boks på et museum i London.
Men å droppe kondomet er ikke et nytt konsept.
Kjønnssykdommen syfilis begynte å spre seg i hele Europa etter Columbus sin reise til Amerika i 1492.
Historiker Weihe forteller at det ble gjort forsøk på å forhindre spredning av den smittsomme sykdommen.
Blant annet ble linposer dynket i væske brukt som beskyttelse.
Men kondomet fungerte ikke så bra og ble raskt erstattet.
Weihe forteller at tarmer fra dyr ble brukt som et effektivt prevensjonsmiddel på 1700-tallet.
På det Historiske museet i Lund i Sverige er det bevart en fåretarm.
Det er fra 1813, og utstyrt med en spesiell bruksanvisning.
Kondomet skulle dynkes i lunken melk og pudres med mel før bruk.
Det skulle gjøre den smidig og hindre den fra å sprekke.
Tarmkondomet kunne til og med brukes om igjen om det ble behandlet riktig.
Likevel skulle en ny banebrytende oppfinnelse utkonkurrere også dette kondomet.
I 1839 fant Charles Goodyear opp vulkaniseringsprosessen.
Denne metoden forvandlet klissete rågummi til tørr og elastisk gummi.
Det første gummikondomet kom i 1855 og var 1-2 mm tykk- kan sammelignes med en sykkelslange.
Disse var elastiske, og rimeligere å produsere enn tarmkondomer.
Men utviklingen stoppet ikke her.
Etter hvert startet prosessen med å transformere gummi til formbare strukturer.
På 1930-tallet ble de første kondomene i lateks lansert, det samme stoffet som brukes på dagens kondomer.
I Norge var det i mellomkrigstiden tillat å selge kondomer, men ikke informere om bruken av dem. Dette informasjonsforbudet ble opphevet i etterkrigstiden.
Med automatiseringen økte produksjonen enormt.
De nye kondomene var tynnere og mer tøyelig enn de gamle. De var også langt mer holdbare.
På 90-tallet ble «femidomet», et kondom for kvinner lansert i Norge.
Det ble imidlertid ingen stor suksess.
De fleste kondomer som selges i Norge er fra RFSU.
Kondomfabrikken i Hennan i Sverige tester og pakker millioner av kondomer hvert år.
Der produseres kondomer med tykkelse helt ned til 0,04 mm.
Så er spørsmålet:
Hva blir den neste kondomoppfinnelsen?
I 2008 prøvde den tyske sexinstruktøren Jan Vinzenz Krause å lansere en sprayversjon.
Kondomet fungerte, men produktet ble aldri en suksess da latexen brukte flere minutter på å stivne.
Personer som brukte den hadde mistet lysten innen kondomet var klar for bruk.
Kondomet har hatt en lang reise fra tarmer til latex.
Likevel er Norge blant de dårligste i verden på kondombruk.
Simon Ertzeid jobber i Sex og samfunn. Han mener det å droppe kondomet har blitt ufarliggjort for mye.
– Når jeg er på foredrag pleier jeg å spørre salen om å rekke opp en hånd, de som brukte kondom ved siste samleie. Da er det sjeldent flere enn to som rekker opp hånden.
Ertzeid sier mange er redd for å spørre om å bruke kondom fordi man da ikke virker til å stole på.
– Da er det viktig å huske at hvis du bruker kondom er du akkurat det, til å stole på, avslutter han.