Pels, skinn og bein har vært Lynx Vilden sine foretrukne materialer siden hun flyttet ut i villmarka for over 30 år siden.
En gammel metode
får nytt liv.
Den tenner en gnist som har sluknet i mange.
Bålfilosofen
Steinalderkvinnen Lynx Vilden bruker bålfyring for å koble folk til naturen. For skal vi beskytte jorda, må vi vite hvorfor vi skal gjøre det.
Hun kaller det «Rewilding humans». Ved å ta et skritt i retning slik menneskene levde før, vil hun leve på en måte som skaper minst mulig fotavtrykk i fremtiden.
Gammel kunnskap om skinn, tre, stein og ild brukes for å knytte folk til naturen.
Vet du for eksempel hvordan du lager et bål uten å bruke fyrstikker eller andre hjelpemidler?
«Hvis vi tar alle ressursene og ødelegger dem, så er det ikke noe igjen for oss å leve av og heller ikke for andre arter. Derfor lærer jeg bort dette. »
Lynx Vilden har delt sin kunnskap gjennom mange år, med kurs, bøker, artikler og TV-program.
Hun er vokst opp i England, men er halvt svensk. De siste tiårene har hun hovedsakelig bodd i villmarka i USA.
På vei hjem fra en tur til Sverige, besøkte hun en venn i Blikkberget nord for Elverum. Hun falt for et lite småbruk oppe i skogen.
Nå kommer det folk fra hele verden for å lære hennes teknikker og filosofi.
– Min drøm er å skape et litt større samfunn, kanskje 30 personer, som kan leve sammen og lære andre om denne levemåten, sier Vilden.
Januar 2023: Det er en konsentrert, men litt sliten gjeng som lytter til at Lynx Vilden leser fra sin nyeste bok. Vinterkurs i minus 15 - 20 grader celsius er krevende.
«– Når vi lytter til kvistene, steinene ... Man må tilbringe tid med disse tingene og lære hvilke kvaliteter de har, for å lære språket deres. Dette er min måte å lære det bort på, ikke google-måten. »
Studentene som er her denne uka kommer fra Frankrike, Nederland, Danmark og Spania. Lynx Vilden har tilhengere fra hele verden.
«Folk lever i byer nå, så dette er en måte for å få folk tilbake i skogen og se hvordan jorda tar vare på oss og støtter oss på en virkelig direkte måte. »
De møtes på kurs i den norske vinterskogen. Julie er fra Frankrike og Mattei er fra Nederland.
Nå skal de prøve seg på å lage bål på steinaldervis.
Det krever mye forberedelser når det skal fyres i skogen på vinteren.
«Det er ferdigheter, men det er også å gå dypt inn i deg selv. Du får et dypere perspektiv på hvordan vi lever og hvordan vi ikke respekterer naturen og det levende. »
Så er det på tide å få fyr på bålet. Pinnene må være tørre. Treslaget er ikke så viktig, det viktigste er at de er tørre.
En skarp kniv brukes for å skjære så lange og tynne fliser som mulig.
Lynx tar frem biter av bein og tre. De skal brukes som base til å lage glør.
Trepinnen er boret som produserer varme. Neveren brukes til å samle glørne på.
For å gjøre drillingen enklere og mindre slitsom, kan en bue komme til nytte.
Raske bevegelser gir resultater. Varme utvikles,
og en gnist tennes.
Glørne flyttes over på svært tørt gress eller flis.
Når Mattei blåser blir det fart i sakene.
Flisen tar skikkelig fyr
Og det er bare å mate på bålet med tørr flis og ved.
«Ved å lage bål på en tradisjonell måte får vi en veldig direkte tilknytning til et veldig grunnleggende behov, nemlig å holde oss varme.»
Alle samles rundt leirbålet for å skape felles rytmer med vedpinnene. Kanskje har Lynx Vilden klart å skape en gnist eller en flamme i noen unge mennesker til å ta vare på jorda og gjøre en forskjell.
«Jeg elsker å leve på denne måten og jeg kunne ønske å gjøre det hele tiden. Det gir mening og er slik vi burde leve. Vi er i harmoni. »
Fotojournalist
Reidar Gregersen
Ansvarlig redaktør: Vibeke Fürst Haugen
Nettsjef: Hildegunn Soldal