Å finne mulighetene
Axel Carlsen (26) suser nedover bakkene på Beitostølen.
Før var det snowboard han foretrakk.
Nå er brettet bytta ut med sitteski.
– Man må bare finne andre ting man kan gjøre, og dette er jo dritgøy!
For litt over et år siden knakk han ryggen i ei arbeidsulykke og ble lam.
Han bestemte seg for å se mulighetene han har nå, ikke begrensningene.
– Man kan få til ganske mye.
For veien finnes.
Og mulighetene er mange.
Det kommer tydelig frem på Ridderuka, et av landets største idrettsarrangement for folk med ulike funksjonsvariasjoner.
For litt under tre år siden kunne Tate Latham (19) fra England se.
Så mista han synet.
Likevel er han fryktløs når han setter utfor bakken på snowboard.
En sport han aldri før har prøvd.
– Det var jo litt skummelt. Det har blitt en del fall, men jeg må bare fortsette å prøve.
For Ridderuka handler om å utfordre seg.
Falle, og reise seg igjen.
Martin Sletten er generalsekretær for Ridderrennet. Han omtaler organisasjonen som en ledestjerne for tilrettelagt idrett gjennom mange år.
– Det er et helt unikt arrangement.
Ridderrennet, det tradisjonsrike rennet som avslutter Ridderuka, ble arrangert for første gang i 1964.
Primus motor den gang var Erling Stordahl.
Han var født med synsskader og ble blind i tenårene, men lot ikke det sette noen begrensninger.
Ridderrennet har bidratt til å inspirere samfunnet til å tilrettelegge for idrett, mener dagens generalsekretær.
– Det er en kamp vi fortsatt kjemper på vegne av deltakerne våre. For vi er ikke i mål. Vi skal fortsatt være en ledestjerne og inspirere andre.
Bak Ridderuka står foreningen Ridderrennet, Forsvaret, Norges idrettshøgskole og Beitostølen Helsesportsenter.
– Det er veldig givende å være her. Det er fantastisk å se den idrettsgleden som er her.
Sammen med arrangørene, støttespillere og frivillige er godt over tusen personer involvert i Ridderuka.
Blant annet Funkis snowboardklubb. En tilrettelagt snowboardklubb for alle med en eller annen funksjonsvariasjon.
– Dette er første gang jeg står på snowboard! Skummelt er det ikke, men mye teknikk.
Åsne Børtnes har vært med som instruktør og ledsager på Ridderuka flere ganger.
– Deltakerne her har en helt egen vilje til å prøve. Det er veldig gøy å se de få til noe de kanskje ikke har hadde fått prøve ellers.
Ridderuka vil vise at funksjonsvariasjoner ikke trenger å være et hinder,
og at samfunnet blir litt bedre når alle får plass og muligheter.
«Vi vandrer alle i mørket. Noen fordi de ikke ser med øynene, noen fordi de ikke ser med tankene. De fleste av oss fordi vi ikke ser hverandre.»